Astrakhan-khanatet
Astrakhan-khanatet var en tatarisk føydal stat som oppsto etter Den gylne horde kollapset. Khanatet eksisterte på 1400- og 1500-tallet i området rundt munningen av elva Volga, hvor byen Astrakhan i dag ligger.
Khanatet ble opprettet i 1466 av Mäxmüd av Astrakhan. Hovedstaden var Xacítarxan, også kalt Astrakhan i russiske krøniker. Dets territorium omfattet Volgas nederste dalføre og Volga-deltaet, herunder storparten av dagens Astrakhan oblast og steppelandet på Volgas høyre bredd, i det som nå er Kalmykia. Mot vest grenset det til Krim-khanatet.
Før khanatet rediger
Området rundt nedre Volga var befolket av forskjellige tyrkiske stammer i alle fall siden 400-tallet. Etter invasjonen av mongolske stammer fra øst, kom området under styret til Den gylne horde. Da dette riket gikk under ble det halv-uavhengige Astrakhan-khanatet etablert av Qasim I rundt 1466. Beliggenheten ved Volgas munning og viktige handelsveier gjorde at det tiltrakk seg betydelig rikdom, men også oppmerksomheten til omkringliggende stater og nomadestammer, som utsatte khanatet for tallrike invasjoner. Meñli I Giray, khanen av Krim-khanatet, som hadde ødelagt Den store hordes hovedstad Sarai, forårsaket betydelige ødeleggelser i khanatet.
Demografi og samfunn rediger
Mesteparten av befolkningen i Astrakhan-khanatet var bofaste Astrakhan-tatarer og nomadiske nogajer. Nogajene drev for det meste med kveg, mens tatarene hovedsakelig var bønder, handelsmenn og håndverkere. Handelsmenn drev med transitthandel mellom Storfyrstedømmet Moskva, Kazan-khanatet, Krim-khanatet, Sentral-Asia og Transkaukasus-regionen.
Adelen besto av føydale ranger, som fra høyest til lavest var: khan, sultan, bey og morza. Resten av befolkningen ble kalt qara xalıq, svarte folk – det vanlige tyrkiske uttrykket for vanlige mennesker. Statsreligionen var islam.
Historie rediger
På 1530-tallet samarbeidet Astrakhan med Krim-khanatet og Nogaj-horden i et felttog mot Russland. Senere var Astrakhan innblandet i konflikter mot sine tidligere tatar-allierte. I 1552 ble Kazan erobret av Tsar Ivan IV av Russland, bedre kjent som Ivan den grusomme, og like etter overtok en gruppering som støttet Moskva makten i Astrakhan.
Ivan sendte soldater til Astrakhan, og innsatte Darwish Khan som en vasallhersker over Astrakhan-khanatet i 1554. Moskva-tro adelsmenn og Nogajiske stammefolk støttet russiske styrker som okkuperte Astrakhan. Etter trusselen om angrep fra Krim mot Astrakhan hadde avtatt, konspirerte Darwish Khan med Krim-khanatet for å drive russerne ut av området. Ivan IV sendte russiske strelets- og kosakk-armeer, som erobret og annekterte området i 1556. Xacitarxan ble beleiret og brent, og khanatet oppløst. Darwish Khan flyktet til borgen Azov. Etter khanatets fall ble tatarer angrepet av kalmyker, som fordrev de nogajiske nomadene.
Mange nogajer ble flyttet til Kasakhstan og Dagestan. Det bor imidlertid fortsatt rundt 70 000 Astrakhan-tatars i Astrakhan oblast.
Hovedstaden i khanatet var Xacitarxan (or Khadjitarkhan), som lå rundt 12 km fra dagens Astrakhan.