Askatin
Askatin (død 1277) var Norges første kansler og biskop i Bergen fra 1270 til 1277.
| Askatin | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1277 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
Liv rediger
Han var trolig engelskmann, og var høyt betrodd hos kongene Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte. I 1250 sendte kong Håkon ham til keiser Fredrik II, men i Venezia fikk han beskjed om at keiseren var død, og ble av ukjente grunner satt i fengsel. Han ble første befridd etter inngripen fra keiser Konrad IV. I 1261 var han i Danmark i forbindelse med kongesønnen Magnus' frieri til prinsesse Ingeborg av Danmark, og i 1263 var han med på kong Håkons hærtog til Skottland. Etter kongens død utførte han mislykkede forhandlinger med kong Aleksander av Skottland. På dette tidspunktet omtales han som «kansler», og må altså være den første i Norge som har fått denne tittelen. Han var en av forhandlerne ved freden i Perth i 1266, og undertegnet fredsavtalen. I 1269 inngikk han en traktat med Henrik III av England.
I 1270 ble Askatin utnevnt til biskop i Bergen. Også i denne stillingen fortsatte han som rådgiver for kongen. Da kong Magnus var nær ved å dø i 1272, ga han kongen den siste olje, og han ble senere utnevnt til kongens testamentseksekutor. I 1274 deltok han på kirkemøtet i Lyon, og i 1276 var han med på forliksmøtet med den svenske kongen ved Gautelven (Göta älv). Her valgte kong Valdemar ham til megler i striden med Magnus Ladelås.
Som biskop ble han etterfulgt av Narve.
Litteratur rediger
- Edvard Bull: «Askatin», i Norsk biografisk leksikon, bind 1. Kristiania: Aschehoug, 1923