Askøybunad
Askøybunad er bunad fra Askøy utenfor Bergen. Det finnes både en kvinnebunad og en mannsbunad.
Historikk rediger
Kvinnebunaden rediger
Arbeidet med å utarbeide en egen kvinnebunad for Askøy startet i 1939 etter en messe på Ask der det hadde blitt vist bunader fra Nordhordland. Man fant ingen komplett klesdrakt som vitnet om hvordan innbyggerne på Askøy hadde gått kledt i tidligere tider, men hadde en del løse kledebon som man ville ta utgangspunkt i. Imidlertid kom en del av de gamle gjenstandene bort under verdenskrigen 1940-1945. Arbeidet med å konstruere en Askøybunad startet opp etter krigen, og i 1954 kunne lokale ildsjeler sammen med husflidskonsulenten i Hordaland presentere forslaget til ny bunad for bunadnemnda i Vestlandske Husflidslag. Den drakten som da ble godkjent har imidlertid blitt justert noe i ettertid, blant annet har kvinnebunaden fått en løslomme, det vil si en liten stoffveske som hektes på bunadens forklesnor ved midjen. Dessuten har hodeplagget, en kyse som lokalt kalles «køyse», blitt mindre og blitt utstyrt med et såkalt «ska'klede».
Mannsbunaden rediger
I 1974 begynte arbeidet med en Askøybunad for menn. Formålet var fremfor alt å konstruere en drakt som stod til kvinnebunaden, og bunadsnemnden på Askøy fant frem til plagg som var tilvirket og båret på Askøy i perioden 1880-1930.[1]
Detaljer rediger
Kvinnebunaden rediger
Livet er i svart brokade med plommerødt rosemønster og kantet med svart silkebånd. Det er skåret rett foran og holdes sammen av tre par sølvmaljer og kjede.
Stakken er sydd sammen med livet. Den er laget av svart sjeviot og har folder. Utenpå stakken er et forkle i et håndvevd ullstoff med striper i fiolett, blått og gultpå langs og tvers. Det brukes et svart skinnbelte med sølvspenne. På beltet kan man ha sølvstøler. De ser ut som små våpenskjold med askemotiv.
Skjorta er i hvitt lerret. Den har heklede linninger i hals og på ermene. Også stolpen foran er heklet.
Svartatrøya er en trøye i samme stoff som stakken. Den følger skjæringen til livet og holdes sammen på samme måte.
Hodeplagget er ei kyse i samme stoff som livet. Et hvitt silkebånd er lagt i kryss bak, og foran er det festet en heklet bord til kysa, det såkalte «ska'kledet».
Sjalet kan være lagd av samme stoff som livet, firkantet med frysner i kantene. Det kalles da for «aksladuken». Men det kan også være strikket i fiolett ullgarn med border i grått, blått og gult. Da kalles det «spøtaduken»
Veska er av samme stoff som vesten og har sølvlås. Til bunaden hører også to mansjettknapper, to søljer til skjorten, en rund og en hjerteformet, og to stikknåler til å feste sjalet.
Mannsbunaden rediger
Jakke og bukse er tilvirket i svart vadmel. Jakken har kanter i plommerød ull. Til mannsbunaden hører en vest, som enten kan være i svart vadmel eller i samme plommerøde brokadestoff som benyttes i kvinnebunaden. Den tilhørende skjorten er hvit og snippeløs, og om halsen bæres et plommerødt brokadetørkle. Buksen er knelang, og det brukes hvite, strikkede ullstrømper med flerfargede, hosebånd firflettet av tykt ullgarn med lange dusker. Hodeplagget er en bredbremmet hatt i svart ull..[1]
Referanser rediger
- ^ a b «Askøy dame og herrebunad». Norsk Flid nettbutikk og bunader. Arkivert fra originalen 15. september 2017. Besøkt 14. september 2017. «Bunadsnemden på Askøy startet i 1974 arbeidet med en egen herrebunad. Denne tok utgangspunkt i bevarte plagg fra 1880 til 1930 og skulle være en partner til kvinnebunaden. Den er kantet med plommerøde ullbånd og man kan velge mellom en brokadevest lik stoffet i kvinnebunaden eller en svart vadmelsvest.»
Kilder rediger
- Heidi Fossnes: Norges bunader og samiske folkedrakter Cappelen forlag 1993 ISBN 82-02-13874-4 side 202
- Bjørn Sverre Hol Haugen: Norsk bunadleksikon bind 2 Damm 2006 ISBN 8249607570 side 269-270
