Asbjørn Knutsen
Asbjørn Knutsen (født 1842 i Kviteseid, død 1917 i Notodden) var en kjent pioner i den kristne folkehøyskole og innen lærerutdanning.
| Asbjørn Knutsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1842 | ||
| Død | 1917 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Fra 1870 til omkring 1886 var han bosatt på Fevik. Han arbeidet først som lærer ved Birketveit skole (nå videreført gjennom Fevik skole). Han reiste til Skotland for å lære seg engelsk, og opprettet en "ungdomsskole" for sønner av redere og kapteiner, slik at de lærte seg engelsk, matematikk, regnskap og annet nyttig for dem som skulle være med i videre drift av båter utenlands. Han opprettet også lærerinde-utdannelse. Senere drev han med rederivirksomhet, noe som etterhvert førte til en konkurs. Han tok mange initiativ i lokalsamfunnet; bl.a. til Feviks første poståpneri., til landhandel og til norges føreste hagebruksskole på Lillenes. Han utgav en serie plansjer til historieundervisningen i skolen med hjelp av mange norske kunstnere. Han reiste til Stockholm og fikk snakke med Kong Oskar om skolestøtte i Norge og finansiering av disse plansjene med illustrasjoner for natur- og bibel-undervisning.
I 1885 ble han valgt til ordfører i Fjære i Aust-Agder. Etter en bitter avisstrid om korporlig avstraffelse av elever som skulket skoleundervisningen, reiste han fra Fevik, og vendte ikke tilbake selv om han ble gjenvalgt som ordfører.
«Dei kristne ungdomsskulens og folkehøgskulenes far»
redigerI 1891 holdt han et foredrag under Hedmark Indremisjons kretsmøte som skulle få ringvirkninger både for Knutsen selv, for indremisjonsvirksomheten og for norsk skolevesen. Foredraget bar tittelen «Hvorav kommer det at predikenen i våre kirker bærer så lite frukt?». Temaet og Knutsens betraktninger vekket stor oppmerksomhet rundt i landet, og førte til at skipsreder Svend Foyn i Tønsberg fikk Knutsen til å lede et to måneders kurs for emissærer (omreisende legpredikanter) våren 1893. I den forbindelse hadde Knutsen og Foyn mye kontakt, og da Knutsen begynte å snakke om å opprette en «kristelig» skole for ungdom, sa Foyn seg villig til å bidra økonomisk dersom skolen ble tuftet på partiet Høyres skolepolitiske linje. Knutsen ville imidlertid ikke blande partipolitikk inn i skolen, og takket derfor nei til tilbudet om økonomisk støtte.[1]
I 1893 etablerte Knutsen forløperen til dagens Sagavoll folkehøyskole i Midt-Telemark. Dette var den første kristne ungdomsskolen som ble startet i Norge, og den bygget på den danske presten og reformatoren N.F.S. Grundtvigs tankegods.[1] Skolen het opprinnelig Notodden utvidede praktiske ungdomsskole, og ble innviet 2. oktober 1893.[1] Skolen skiftet navn til Sagavoll da den ble flyttet fra Heddal (Notodden) til Gvarv i 1914.[1]
Se også
rediger- Om navnet Asbjørn
Referanser
rediger- ^ a b c d Leine, Marton; Sagavoll folkehøgskole (1983). For å gjøre hjertene glade: Sagavoll folkehøgskole 90 år. Gvarv: Skolen. Besøkt 9. desember 2018.
Eksterne lenker
rediger- Aust-Agder-Arkivet
- Vevstad, Jens: Asbjørn Knutsen : ungdomsskulens far (1951)