Arvedui

Arvedui er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var den femtende og siste kongen av Arthedain, og den siste kongen av nordens Dúnedain før Elessar.

Arvedui ble født i år 1864 i tredje tideverv, og var sønnen til kong Araphant. Navnet hans er fra Sindarin, og betyr 'siste konge'. Dette navnet ble han gitt ved fødselen av Malbeth den synske, som sa følgende til hans far:

"Arvedui er navnet du skal gi ham, for han blir den siste i Arthedain. Men det skal komme et valg for dúnendain, og dersom de velger det det synes dem minst håp i, da skal din sønn få et annet navn og bli konge over et stort rike. Hvis ikke skal det komme megen sorg og mange mannsaldre, før dúnendain atter reiser seg og blir ett."

Det var en vanskelig tid for Arthedain, fordi det hadde blitt svekket av den over 500 år lange krigen med Angmar, og Heksekongens styrker utgjorde en stadig trussel. Selv om Arvedui sin far hadde dannet en allianse med kong Ondoher av Gondor, kunne ikke de to rikene av Dúnendain sende hjelp til hverandre, ettersom de var begge opptatt med hver sine kriger. Men alliansen resulterte med et ekteskap mellom Arvedui og Fíriel, Ondohers datter. Dette ekteskapet forente slektshusene til Isildur og Anárion. Sammen fikk de sønnen Aranarth.

I 1944 ble Ondoher og hans to sønner drept av Vognrytterne, og Arvedui så en mulighet om å forene de to rikene. Ifølge Númenors gamle lover skulle Fíriel nå bli den regjerende dronningen av Gondor, ettersom hun var Ondohers eneste gjenlevende barn. Arvedui brukte dette, i tillegg til det faktum at han selv var direkte etterkommer av Isildur, som et argument i hans krav til Gondors trone, og siden han ville arve Arnor trone ville han blitt den første høykongen siden Isildur. Rådet i Gondor, og dets Riksforstanderen Pelendur valgte i stedet å gi tronen til Ondohers fjerne slektning, Eärnil II, siden han var en etterkommer av Anárion. Pelendur begrunnet det med følgende: "Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor."

Men Earnil var en vis leder, og hans politikk var motsatt av den allmenne oppfatning i Gondor, som var å overse kongeligheten av det svakere kongeriket Arnor. Han sendte en beskjed til Arvedui hvor han informerte om at Eärnil hadde fått tronen, "men jeg glemmer ikke Arnors kongelighet, og heller ikke ditt slektskap, og ønsker ikke at Elendils riker skal være fremmede for hverandre. Jeg vil sende hjelp til deg om du trenger det så langt som det lar seg gjøre".

Arvedui ble konge av Arthedain da faren hans døde i år 1964. Arthedain var på sitt værste, og Arvedui strevde med å holde riket sitt samlet mot Angmar. I 1973 ba han Gondor om å sende hjelp, men hjelpen kom ikke før Arthedain hadde falt. I 1974 klarte Heksekongen å erobre Arthedains hovedstad, Fornost, og drev dúnendainene på flukt. De fleste, Aranarth blant dem, flyktet over Lhûn til Lindon. Arvedui holdt sin stand på Nordmoene en liten stund før han og hans etterfølgere ble tvunget til å gjemme seg i gamle dvergeminer i Ered Luin (Blåfjellene). Til slutt, på grunn av sult og desperasjon, dro de til isbukta Forochel for å spørre snømennene om hjelp. Arvedui hadde ikke så mye han kunne tilby disse menneskene, annet enn edelsteiner, som var uten verdi for dem. Men snømennene valgte å hjelpe dem, delvis på grunn av medfølelse de hadde for kongen og mennene hans, og delvis på grunn av frykt for våpnene deres.

I 1975 sendte skipsbyggeren Círdan et skip for å redde Arvedui etter at hans sønn ba om det. Skipet nådde Forochel, noe som forbauset snømennene som aldri hadde sett en slik farkost før. Men idet Arvedui skulle til å gå om bord forsøkte en av snømennene å advare ham mot å dra med skipet. Ifølge snømennene kunne Heksekongen sende frost eller tøvær som han selv ville, og hans krefter er sterkest om vinteren. Men Arvedui trosset denne advarselen, og dro ut med skipet. Før skipet hadde nådd åpent farvann ble det fanget i en snøstorm fra nord som sendte skipet inn mot isen. Círdans sjøfolk ble hjelpeløse, isen knuste skroget, og skipet gikk under. Arvedui, den siste kongen av Arthedain, døde, og forsvant sammen med to av Arnors Palantírer.

Samme året som Arvedui døde ble Angmar endelig beseiret i Slaget ved Fornost av en styrke fra Gondor som var ledet av prins Eärnur og en alvehær fra Lindon ledet av Glorfindel og Círdan. Heksekongen flyktet og dro tilbake til Mordor som nå hadde blitt gjenerobret av de andre Nazgûlene. Eärnur ble senere Gondors siste konge ettersom han godtok Heksekongens utfordring om en duel, og ble aldri sett igjen da han fro til Minas Morgul i år 2050 uten å etterlate seg noen arvinger. Men dette var ikke slutten på slektslinjen til Isildur og Anárion; Arvedui sin sønn, Aranarth, overlevde og ble den første høvdingen over Dúnedain. Mot slutten av tredje tideverv ble Sauron endelig beseiret for godt, og Aranarths etterkommer, Aragorn, ble kroner til Kong Elessar av det Gjenforente kongeriket.