Eärnur
Eärnur (1928-2050 T.T.) er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden Midgard. Han var den 33. og siste kongen Gondor. Han tok tronen etter sin fars, Eärnil IIs, død i 2043 i det tredje tidevervet, og etter hans forsvinning var det Riksforstanderne av Gondor som regjerte landet i mange generasjoner.
| Eärnur | |||
|---|---|---|---|
| Konge av Gondor | |||
| Rase | mann | ||
| Originalt navn | Eärnur | ||
| Født | 1928 tredje tideverv | ||
| Død | 2050 T.T. | ||
| Introdusert | Ringenes herre | ||
Eärnur var en stor general og hans største seier var i slaget ved Fornost mot Angmar i år 1975, hvor han klarte å ødelegge Angmar. Etter at han ble konge ble han utfordret to ganger av Heksekongen av Angmar, som var leder for Ringskrømtene, som nå hadde tatt tilhold i Minas Morgul. Den første utfordringen svarte Eärnur ikke på, men i 2050 T.T. kom det enda en utfordring og denne svarte han på. Etter at han gikk inn gjennom portene til Minas Morgul, ble han aldri sette eller hørt fra igjen.
Det ble ikke valgt noen ny konge som skulle styre, og derfor gikk Gondors styre over til riksforstanderne, og begynte med Mardil Voronwë, som hadde prøvd å holde Eärnur fra å dra til Minas Morgul. Riksforstanderne skulle styre fram til kongen returnere, for det var i begynnelsen ikke sikkert om Eärnur hadde blitt drept eller ikke. I tillegg hadde ikke Eärnur etterlatt seg noen arving. Selv om mange andre i Gondor hadde et slags krav på tronen, hadde de fleste av disse kravene noen tvil ved seg, og ingen ønsket å risikere enda an borgerkrig som Ættefeiden, som hadde påført Gondor store ødeleggelser.
| Forgjenger: Eärnil II |
Konge av Gondor (2043–2050 T.T.)
|
Etterfølger: Aragorn II (etter lang tid) |