Åpne hovedmenyen
Arthur Christopher Benson
Bensonac.jpg
Født24. april 1862
Død17. juni 1925 (63 år)
Utdannet ved Eton College, Magdalene College, King's College
Beskjeftigelse Lyriker, selvbiograf, dagbokskriver
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Royal Society of Literature
Utmerkelse Fellow of the Royal Society of Literature

Fasti Etonenses, Benson karikert av Spy for Vanity Fair, 1903.

Arthur Christopher (A. C.) Benson (født 24. april 1862 i Cambridge i England, død 17. juni 1925 i Cambridge[1], var en britisk forfatter.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Edward White Benson, som ble erkebiskop av Canterbury i 1883, og bror til Edward Frederic Benson og Robert Hugh Benson. En onkel var filosofen Henry Sidgwick. Familien Benson var usedvanlig velutdannet og evnerik, men det var også tragedie i dens historie: En sønn og en datter døde unge, datteren Margaret Benson led − som Arthur selv − tungt under en psykisk lidelse. Sannsynligvis var flere av dem manisk-depressive (bipolar lidelse), noe de kan ha arvet fra faren. Ingen av barna giftet seg.[2]

ForfatterRediger

Til tross for sin sykdom ble Arthur en fremragende lærer, og meget produktiv forfatter. Han ble utdannet ved Eton og King’s College i Cambridge.

Fra 1885 til 1903 underviste han selv ved Eton og vendte så tilbake til Cambridge for å forelese om engelsk litteratur ved Magdalene College. Fra 1915 til 1925 ledet han dette College. Fra 1906 var han blant lederne av Gresham's School.[3]

A.C. Benson skrev en stor mengde kontemplative essayer og dikt, samt en rekke biografiske verker, blant annet om faren i 1900 og broren Robert Hugo i 1915. Sammen med vicomte Esher utgav han dronning Victorias brev i 1907.

Bensons allment mest kjente verk er diktet «Land of Hope and Glory», som synges til Sir Edward Elgars «Pomp and Circumstance March No 1» på Last Night of the Proms. Hvert år i september avslutter det sommersesongens såkalte promenadekonserter (Proms) i Royal Albert Hall i London. Dette verk ble oppført første gang den 19. oktober 1901. Den er den første av seks marsjer som ble skrevet til kong Edvard VIIs kroning i 1902. Benson la til refrengets tekstlinjer, som innledes med Land of Hope and Glory... Denne kan høres sunget av entusiastiske fotballfans og forekommer i mange filmer og andre sammenhenger og har ofte fått speile kjærligheten til det britiske likesom storslagen feststemning i allmennhet.

Verker i utvalgRediger

LyrikkRediger

  • dikt til musikkstykker av Edward Elgar: "In the Dawn", "Speak, Music!", "Speak, my Heart!", og "Coronation Ode" med blant annet '"Land of Hope and Glory" (1901–1902)

ProsaRediger

  • The Hill of Trouble and Other Stories (1903)
  • The Isles of Sunset (1904)
  • Paul the Minstrel and Other Stories (1911)
  • The Child of the Dawn (1911)
  • Basil Netherby (1926)

EssaysRediger

  • Essays by Arthur Christopher Benson of Eton College. W. Heinemann, London 1896.
  • The Upton Letters. Smith, Elder & Co., London 1905.
  • From a College Window. Smith, Elder & Co., London 1906.
  • Escape and Other Essays. Smith, Elder & Co., London 1915.

BiografierRediger

  • The life of Edward White Benson sometime Archbishop of Canterbury. By his son Arthur Christopher Benson of Eton College, 2 Bände. Macmillan, London 1900.
  • The Leaves of the Tree. Studies in Biography. Smith, Elder & Co., London 1911.
  • Ruskin. A study in personality. Smith, Elder & Co., London 1911.

AnnetRediger

  • Der Schulmeister. Eine Studie zur Kenntnis des englischen Bildungswesens und ein Beitrag zur Lehre von der Zucht, übersetzt von Käthe Rein. Hermann Beyer & Söhne, Langensalza 1904.
  • The Beauty of Life. Being Selections from the Writings of Arthur Christopher Benson. Hodder & Stoughton, London 1912.
  • The Reed of Pa. English renderings of Greek epigrams and lyrics. Murray, London 1922.

ReferanserRediger

LitteraturRediger