Artaxerxes II av Persia

Artaxerxes II Mnemon (gammelpersisk for «hvis styre er gjennom sannheten»,[3] født 436, død 358 f.Kr.) var konge av akamenide-dynastiets Perserriket fra 404 f.Kr. og til sin død i 358 f.Kr. Han var sønn av Dareios II av Persia og Parysatis, den illegitime datteren av Artaxerxes I. Han mottok senere tittelen Mnemon fra grekerne som mente at hans hukommelse var usedvanlig god.

Artaxerxes II Mnemon
Konge av Perserriket
Artaxerxes II i bergrelieff ved hans grav i Persepolis, Iran.
Født435 eller 445 f.Kr.
Død358 f.Kr. (77 eller 87 år)
Persepolis
BeskjeftigelseKonge Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleStateira
og utallige andre
FarDareios II av Persia[1][2]
MorParysatis[1][2]
SøskenOstanes
Kyros den yngre
Amestris
BarnArtaxerxes III
og utallige andre
GravlagtPersepolis
Annet navnDārayawuš
Regjeringstid404 til 358 f.Kr. (46 år)

Liv og virke

rediger

Vekst til makt

rediger

Dareios II døde i 404 f.Kr., rett før den endelige seieren til den egyptiske generalen Amyrtaios over perserne i Egypt. Hans etterfølger var hans eldste sønn Arsames som ble kronet som Artaxerxes II i Pasargadae. Selv før kroning møtte Artaxerxes trusler mot sitt styre fra sin yngre bror Kyros den yngre.

Fire år tidligere hadde Kyros blitt utnevnt av sin far som øverste guvernør for provinsene i Anatolia. Der greide han å pasifisere lokale opprør og ble en populær hersker blant perserne og til en viss grad hos grekerne. Mot slutten av 405 f.Kr. ble Kyros oppmerksom på sin fars sykdom. Ved å samle støtte fra lokale grekere og ved å skaffe seg greske leiesoldater kommandert av Klearkos av Sparta, marsjerte Kyros i spissen av en hær på rundt 20 000 mot Babylonia. Innledningsvis erklært han at hensikten var å knuse opprørere i Syria.[4] Først da det ble klart at hans far var død, erklærte Kyros sine egentlige hensikter, han var ute etter å kjempe om den persiske tronen. Begrunnelsen var at han var født som sønn av Dareios og Parysatis etter at Dareios var blitt konge mens Artaxerxes var kun født før Dareios var blitt konge.

Artaxerxes forsvarte sin posisjon mot broren Kyros. Selv om Kyros' hær av grekere og iranere kjempet seg til en taktisk seier i slaget ved Kunaksa i Babylon i 401 f.Kr., ble Kyros selv drept i slaget av soldaten Mithridates,[5] noe som gjorde seieren irrelevant. Den greske historikeren Xenofon fortalte siden om slaget og de strabaser som de strandede greske leiesoldatene hadde med å komme seg hjem.[6] Artaxerxes forsøkte å kreve æren for selv å ha drept sin opprørske bror, men da Mithridates, drukken på vin, skrøt ved hoffet av hvordan han hadde drept Kyros, fikk Artaxerxes ham henrettet for å ha framstilt ham til en løgner.

 
Dareik av Artaxerxes II

Artaxerxes ble involvert i en krig med Persias tidligere allierte, Sparta, som under Agesilaos II invaderte Anatolia. For å endre spartanernes oppmerksomhet til greske affærer, støttet Artaxerxes økonomisk Spartas fiender, i særdeleshet Athen, Theben, og Korint. Denne støtten bidro til å dra Sparta inn i stridigheter som ble kjent som Korintkrigen. I 386 f.Kr. forrådte Artaxerxes sine allierte og inngikk en avtale med Sparta, og i Kongefreden tvang han grekerne til å komme til en enighet. Denne avtalen gjeninnførte persisk kontroll over de greske byene i Jonia og Aeolis langs kysten av Anatolia og ga Sparta overherredømme over det greske fastlandet.[7]

I 385 f.Kr. drev Artaxerxes krig mot et folk kalt kadusiere (gresk: Καδούσιοι) i nordvestlige Iran.[8] Opprinnelsen til krigen er ikke bevitnet i historiske kilder, men var antagelig som svar på et opprør fra dette folket og at de nektet å betale skatt til den persiske kongen.[9]

Selv om Artaxerxes hadde suksess i politikken mot grekerne, hadde han langt større vanskeligheter med egypterne. De hadde med hell gjort opprør mot ham i begynnelsen av hans styre. I et forsøk på å gjenerobre Egypt i 373 f.Kr. ble fullstendig fiasko, men i hans siste år greide perserne å beseire en felles egyptisk-spartansk forsøk på å erobre Fønikia. Han knuste også et opprør fra en del satraper i Anatolia tiden 372–362 f.Kr. Satrapene i Kappadokia, Frygia, Armenia som hver for seg gikk til opprør.[10]

Artaxerxes hadde et utall antall hustruer. Hans hovedhustru var Stateira inntil hun ble forgiftet av Artaxerxes' mor Parysatis en gang rundt 400 f.Kr. En annen hovedhustru var en gresk kvinne ved navn Aspasia fra Fokaia (men ikke den Aspasia som var atheneren Perikles' elskerinne)[11] Det er blitt sagt at han hadde mer enn 115 sønner med 350 hustruer.[4]

Byggeprosjekter

rediger
 
Artaxerxes II grav i Persepolis.

Mye av Artaxerxes' rikdom ble benyttet på byggeprosjekter. Han restaurerte palasset til Dareios I av Persia i Susa,[12] og forsterket også festningene, inkludert en sterk festning ved det sørøstlige hjørnet av byen, og ga byen Ekbatana en ny apadana og skulpturer.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Q24334695[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Q45274560[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Schmitt, R. (15. desember 1986): «Artaxerxes», Encyclopædia Iranica.
  4. ^ a b «The Achaemenid Empire», Iranologie
  5. ^ Plutark: Life of Artaxerxes
  6. ^ Xenofon (1949): The Persian Expedition, oversatt av Rex Warner, Penguin.
  7. ^ Xenofon: Hellenica 5.1.31, WikiSource
  8. ^ Lendering, Jona: «Cadusians», Livius.org
  9. ^ Rollin, Charles (1820): The ancient history of the Egyptians, Carthagininas, Assyrians, Babylonians, Medes and Persians, Macedonians, and Grecians 4. Collins and co, s. 58
  10. ^ Heskel, Julia (1997): The North Aegean wars, 371-360 B.C. Franz Steiner Verlag. ISBN 9783515069175. s. 94
  11. ^ Lendering, Jona: «Aspasia», Livius.org
  12. ^ «Achaemenid Royal Inscriptions: A2Sa» Arkivert 10. november 2016 hos Wayback Machine., Livius.org

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Konge av Persia
404 f.Kr.358 f.Kr.
Etterfølger