Artaxerxes III av Persia
Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.
| Artaxerxes III av Persia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 425 f.Kr. | ||
| Død | 1. aug. 338 f.Kr. Babylon | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Atossa | ||
| Far | Artaxerxes II av Persia[1] | ||
| Mor | Stateira | ||
| Søsken | Arsamès Apama Rhodogune Atossa | ||
| Barn | Arses av Persia Parysatis II Bistanes | ||
| Nasjonalitet | Akamenide-dynastiet | ||
| Gravlagt | Persepolis | ||
Før han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.
I Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.[2]
Referanser rediger
- ^ Q45274560[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lendering, Jona: «Artaxerxes IV Arses» Arkivert 13. mai 2008 hos Wayback Machine., Livius.org.
| Forgjenger: Artaxerxes II |
Konge av Persia |
Etterfølger: Arses |
| Forgjenger: Nektanebo II |
Farao i Egypt 31.dynastiet |