Artabanes (sønn av Johannes)
Artabanes (gresk: Ἀρταβάνης, armensk: Արտաւան Artawan, etter det parthiske Artawân), fl. 538–554 var en armensk general i Østromerriket under keiser Justinian I. Han er kjent for å være den som tok livet av den østromerske opprøreren Gontharis.
| Artabanes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Magister militum, militær leder | ||
| Far | Iôhannès | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens kongedømme Armenia Østromerriket | ||
Under perserne rediger
Sammen med sin bror Johannes hadde Artabanes tidligere vært leder for en armensk styrke i tjeneste under perserne, men de deserterte og gikk over til å tjene romerne i stedet. Artabanes var sønn av Johannes, en av de ledende skikkelsene blant armenerne under den persiske kongen, og kunne følge slektsleddene sine tilbake til de gamle arsakidekongene av Partia.
Da han var ung skal Artabanes ha tatt livet av den armenske herskeren Akakios, og mens han tjente i den persiske hæren skal han ha vært den som drepte den romerske generalen Sitta.[1]
I Afrika rediger
Artabanes og hans bror var blant de som ble sendt til Afrika, under general Areobindus, for å assistere Sergius mot maurererne og vandalene. Men Sergius viste seg raskt å ikke fortjene den æren han ble gitt av keiseren, og da muligheten åpnet seg for å avgjøre krigen valgte Sergius å ignorere Areobindus’ bud om å sende sine menn til Siccavenera.[trenger referanse] Resultatet var at den romerske styrken ble slaktet, Artabanes’ bror Johannes var blant de som falt her. Da Justinian fikk høre om dette fastslo han at det ikke var ønskelig med to kommandører i Afrika, og sendte Sergius til Italia i stedet.
Kort tid etter at Areobindus hadde overtatt full kontroll over provinsen, kom det nyheter til Karthago om at fienden hadde samlet sine styrker og var på vei mot hovedstaden. Areobindus kalte straks sammen sin egen hær og ga Gontharis ordre om å led dem mot maurerne. Men Gontharis hadde andre planer, han hadde i hemmelighet inngått en avtale med maurerne om å innsette seg selv som tyrann over Karthago. Selv om Gontharis klarte å overvinne mange av de romerske soldatene til sin sak, klarte Artabanes å overbevise Areobindus om å ikke miste motet, og de gikk samlet for å møte ham til strid. Men siden dette var Areobindus’ første førstehåndserfaring med krigføring, klarte han ikke synet av menn som ble drept, og flyktet slagstedet.[trenger referanse] Etter at deres kommandør forlot dem la hans soldater raskt ned våpnene og overga seg til deres nye hersker.
Konspirasjonen mot Gontharis rediger
Artabanes og hans armenere ga løfter om troskap til Gontharis, men bak skjulte dører planla de å rydde ham av veien. Men armenerne ble nå beordret til å angripe maureren Antalas i Byzacium, siden en rift hadde oppstått mellom barbarene og Antalas ikke lenger støttet Gontharis. De møtte fienden utenfor byen Hadriumetum, hvorpå de gikk til angrep. Antalas’ styrker ga straks etter og flyktet, men Artabanes nektet sine egne menn å følge dem. Han ga i stedet ordre om å trekke tilbake til leiren. Da de ankom leiren ønsket Ulitheus, en av Gontharis’ lojale generaler, å ha Artabanes drept for feighet. Men Artabanes klarte å overbevise sine kolleger om klokskapen i sine handlinger, for i Hadriumetum satt Marcentius med sine soldater, og hvis Artabanes hadde forfulgt Antalas’ flyktende maurere ville soldatene som var igjen i leiren bli sårbare for et angrep derfra. Artabanes tenkte å dra til Hadriumetum for å slå seg sammen med de romerske soldatene, som var lojale til keiseren. Men etter å ha overveid sin situasjon anså han det som en bedre plan å dra tilbake til Karthago for å befri Afrika og keiseren fra Gontharis.[trenger referanse]
Vel hjemme i hovedstaden fortalte Artabanes til Gontharis at han trengte en større hær hvis han skulle han noen mulighet til å overvinne fiendene. Gontharis svarte med å gi ordre om å sette i stand hele hæren under hans kommando, og erklærte at han selv skulle lede den. Kvelden før de skulle marsjere ut mot Byzacium holdt Gontharis fest, og under denne festen ble tyrannen myrdet av Artabanes.[trenger referanse]
Da nyheten om denne handlingen ankom Justinian ble Artabanes takket ved å gi ham posisjonen som general over Afrika. Men Artabanes selv ønsket ikke stillingen og ba heller Justinian om å kalle ham tilbake til Konstantinopel, dette sa keiseren ja til.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Procopius, History of the Wars (engelsk)
- Martindale, John R., red. Prosopography of the Later Roman Empire. 3. Besøkt 14.02.2019.