Åpne hovedmenyen

Liv og virkeRediger

Ruge studerte filosofi ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg, senere ved Friedrich-Schiller-Universität Jena og tilslutt ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Han var medlem av flere radikale studentforeninger, og i 1826 dømte Oberlandesgericht Breslau ham til en 15 år lang festningsarrest i Festung Kolberg. Der satt Ruge til den prøyssiske kongen benådet ham våren 1830. I årene som fange studerte Ruge klassikerne, oversatte Theokrit, Aiskhylos og Sofokles i originalens versemål og skrev forskjellige tekster i stilen til Jean Paul og etter forbilder av engelske humorister.

Etter løslatelsen slo Ruge seg ned i Halle og publiserte en rekke skuespill og oversettelser av greske tekster, og ble midtpunktet blant unghegelianerne. I 1843 reiste han til Paris der han samarbeidet med Karl Marx om utgivelsen av Deutsch-französische Jahrbücher. Ruge tok avstand fra kommunismen og gikk inn for en borgerlig-demokratisk republikk, og de to brøt samarbeidet allerede året etter på grunn av den grunnleggende politiske uenigheten. Under marsrevolusjonen i 1848 ble Ruge innvalgt i Frankfurtparlamentet som representant for den ytterste venstrefløyen, den såkalte Donnersberg-fraksjonen.[8]

Ruge ble snart skuffet over den politiske utviklingen og flyttet til Berlin, der han ble medlem av Demokratische Verein. I oktober 1848 var han delaktig i utarbeidelsen av partiprogrammet til et radikal-demokratisk parti for et samlet Tyskland og arbeidet med Die Reform, en avis for den radikale bevegelsen. Avisa ble forbudt etter at det ble innført unntakstilstand («Belagerungszustand»), og Ruge ble utvist fra Preussen.[8] 21. januar 1849 forlot han byen.

Ruge slo seg først ned i Leipzig, men ble ettersøkt da marsoppstanden var slått ned, og flyktet med familien via Brussel og Oostende til Brighton. I England livnærte han seg som lærer og forfatter. Fra 1866 reduserte han sitt politiske engasjement, men som andre «Paulskirchenlinke»[9] holdt han fram Otto von Bismarcks politikk som veien å gå. Ruge uttrykte at Slaget ved Königgrätz 3. juli 1866 markerte «begynnelsen på Europas prøyssiske framtid»[10] Etter et personlig ønske fra Bismarck ble Ruge fra 1877 tildelt en årlig æreslønn for sitt fortjenstfulle virke til fordel for prøyssisk politikk.

Arnold Ruge døde 78 år gammel i Brighton, og er gravlagt i byen.

VerkRediger

 
Arnold Ruge i 1863

Ved siden av sitt eget forfatterskap (se lista nedenfor) oversatte Ruge litteratur til tysk, verd å nevne er Henry Thomas Buckles History of Civilization in England («Geschichte der Zivilisation»), Fernando Garridos La España contemporánea («Das heutige Spanien») og Henry Bulwer-Lyttons Lord Palmerston. Ruge brukte svært ofte pseudonymer, f.eks. «Dr. Adolph», «M. Karlstein», «Agnes W. Stein» og anagramet «R. Durangelo».

  • Acht Reden über Religion. Berlin 1875
  • Aufruf zur Einheit. Berlin 1866
  • Aus früherer Zeit. Autobiographie. Berlin 1863–1867, (4 bind)
  • Bianca della Rocca. Historische Erzählung. Berlin 1869
  • Briefwechsel und Tagebuchblätter aus den Jahren 1825–1880. Berlin 1885–1886, (2 bind)
  • Geschichte unsrer Zeit seit den Freiheitskriegen. Leipzig 1881
  • Juniusbriefe. Leipzig 1867
  • Der Krieg. Berlin 1867
  • Die Loge des Humanismus. Leipzig 1851
  • Manifest an die deutsche Nation. Hamburg 1866
  • Die neue Welt. Trauerspiel. Leipzig 1856
  • Novellen aus Frankreich und der Schweiz. Leipzig 1848
  • Der Novellist. Stralsund 1839
  • Revolutionsnovellen. Leipzig 1850
  • Schill und die Seinen. Trauerspiel. Stralsund 1830
  • Unser System. Leipzig 1850
  • Zwei Doppelromane in dramatischer Form. Berlin 1865
  • Zwei Jahre in Paris. Leipzig 1846 (2 bind)

LitteraturRediger

Referanser og noterRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12377815b
  3. ^ a b Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Arnold Ruge, 3827
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Arnold Ruge, w6xd1sqn
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Руге Арнольд, 28. sep. 2015
  8. ^ a b Helmut Reinalter: Arnold Ruge, engelsk oversetting ved James Chastain, versjon fra 25. oktober 2004
  9. ^ Frank Möller: Vom revolutionären Idealismus zur Realpolitik. Generationswechsel nach 1848? i Historische Zeitschrift. Supplementshefte, Neue Reihe, bind 36, Generationswechsel und historischer Wandel (2003), s. 71-91, her. 77.
  10. ^ „den Beginn der preußischen Zukunft Europas“

Eksterne lenkerRediger

  Tysk Wikisource: Arnold Ruge – Originaltekster

(en) Kategori:Arnold Ruge – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons