Arne Stangebye
Arne Stangebye (født 25. november 1893 i Fredrikstad, død 3. juli 1973 samme sted) var en norsk industrigründer og politiker (H). Han etablerte det som tidligere var Norges største frittstående margarinfabrikk, Borgar Margarinfabrikk. Stangebye var også kommunepolitiker i Fredrikstad. Han etterlot seg en stor samling av malerier, tegninger og fotografier fra hjembyen som «gir en enestående dokumentasjon av byens historie på 1800- og 1900-tallet».[2]
| Arne Stangebye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1893[1] Fredrikstad | ||
| Død | 3. juli 1973[1] (79 år) Fredrikstad | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, samler, lokalhistoriker | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1963) | ||
Liv og virke rediger
Han var sønn av skipsfører Edward Stangebye (1848–1934) og hustru Anna Helene Mørch (1857–1933). Han var søstersønn av brukseier og konsul Emil Mørch (1850–1921). Arne Stangbye var aldri gift. Unntatt skolegang i Kristiania og et års utenlandsopphold bodde han hele livet i Fredrikstad.[2]
Stangebye tok artium ved Kristiania Handelsgymnasium i 1911 og ble ansatt ved Sellebak Brug, eid av morbroren Emil Mørch. I 1928 startet han et samarbeid med Theodor Broch Unger med hensikt å utvikle Fredrikstad Saapefabrik, hvor Stangebye var disponent, men i 1932 ble samarbeidet brutt. Stangebye etablerte deretter Borgar Margarinfabrikk i Fredrikstad i kompaniskap med Tuxen Werring. I Stangebyes tid som direktør ved fabrikken ble den landets største frittstående margarinfabrikk, med markeder også utenlands. I 1958 trakk Stangebye seg ut av forretningsdriften og viet sin tid til andre interesser.[2]
Han påtok seg en rekke styreverv i næringslivet, institusjoner og foreninger, deriblant Østlandske Blikemballagefabrik i Moss, Fredrikstad og omegns Bank, Fredrikstad Bryggeri og Fredriksstad Blad. Han var formann i Fredrikstad og omegns Industriforening 1944–1947. Stangebye begynte sitt politiske engasjement som formann i Fredrikstad Unge Høyre i 1922.[3] Senere var han medlem av Fredrikstad bystyre for Høyre 1951–1961 og satt i gatenavnkomiteen i en årrekke, og i sistnevnte sørget han for at mange brukseiere, «plankeadelen», fikk veier og gater oppkalt etter seg.[2]
I 1932 overtok han onkelen Emil Mørchs herskapshus i Fredrikstad sentrum, hvor han stilte ut sin omfattende bildesamling og villig viste gjester rundt. Stangebye testamenterte samlingen til byen via Fredrikstad Museum i 1972, og i alt består den av 4 225 fotografier og om lag 600 malerier, foruten bøker, opptegnelser, møbler og andre gjenstander. Testamentet inkluderte også betydelige midler til vedlikehold og komplettering.[2]
Utmerkelser rediger
Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt samfunnsnyttige virke i 1963,[4] og mottok Fredrikstad bys æresstipend og Wilse-medaljen.[3] I 1978 ble Mellomgaten i Fredrikstad sentrum omdøpt til Arne Stangebyes gate, hvor man også avduket en bronsebyste av ham utført av billedhugger Per Palle Storm.[2]
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Stangebye[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Karlsen, Sten Walther. «Arne Stangebye». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 1. januar 2019.
- ^ a b Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). «Stangebye, Arne». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 524.
- ^ «Tildeling av ordener og medaljer». kongehuset.no.