Arne Jacobsen (1902–1971) var en dansk arkitekt og designer som var med å innføre modernismen i Danmark.

Arne Jacobsen
FødtArne Emil Jacobsen
11. feb. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5][6]
Død24. mars 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
København[5][7]
BeskjeftigelseArkitekt, designer, møbeldesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
EktefelleJonna Jacobsen
NasjonalitetKongeriket Danmark[8]
Tyskland
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi
UtmerkelserC.F. Hansen-medaljen (1955)[9]
Prins Eugen-medaljen (1962)
Eckersbergmedaljen (1936)
Kjent for
7 oppføringer
Bellevue Teatret
Rathaus Mainz
AJ-lamp
Egg
Swan
Model 3107 chair
Ant

Bellevue Strandbad
Aarhus rådhus var et samarbeidsprosjekt mellom Erik Møller og Arne Jacobsen og et resultat av en arkitektkonkurranse. Det ble innviet 2. juli 1941. Rådhuset er et av de få danske rådhusene som er fredet på grunn av bygningens enestående arkitektur.
Bellavista
Bellevue Teatret
Nationalbanken

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han ble født av jødiske foreldre og ble utdannet ved Kunstakademiet i København, hvor han i perioden 1956–1965 underviste som professor i bygningskunst inspirert av Le Corbusier.

Arne Jacobsen regnes som en representant for funksjonalismen. Blant Jacobsens store verk som designer og formgiver er stolen «Myren» og lenestolen «Ægget». Typisk for Arne Jacobsen var gjerne at han brukte mye farger, tekstiler og materialer.[trenger referanse]

Arne Jacobsen utdannet seg først til murer, men leste senere videre til arkitekt på Kunstakademiet. Blant lærerne var Kay Fisker, Ivar Bentsen og Kaj Gottlob.[10]

Etter eksamen i 1927 ble Jacobsen ansatt ved statsarkitekt Poul Holsøes kontor i København og i 1930 åpnet han sitt eget kontor i Hellerup, som han drev frem til sin død. Hans første større prosjekt var boligområdet Bellavista i København (1930–1934).

Flere kjente danske arkitekter og formgivere har startet sin yrkeskarriere på Arne Jacobsens arkitektkontor, blant andre Jørgen Møller, Hans J. Wegner, Peter Karpf og Jørgen Gammelgaard. Etter Jacobsens død ble arkitektkontoret videreført av Dissing+Weitling.

Arkitektur og formgiving

rediger

Jacobsen anså at utformingen av en bygning og dets interiør burde bestemmes av en analyse av deres struktur og anvendelsesområder og at bygningens arkitektur og innredningens design skulle komplettere hverandre.

På 1930-tallet innledet Jacobsen et samarbeide med møbeltilvirkeren Fritz Hansen. Produksjonsteknikken var ikke moden for Jakobsens idéer, men de kom til å bli virkeliggjort tidlig på 1950-tallet da han begynte å formgi møbler til bygningene sine.

Utvalgte møbler og inventar

rediger
  • 1952 designer «Myren», trebeinet stol (fremdeles i produksjon, nå med 4 bein)
  • 1955 Model 3107, (kalt «syv'ere» eller Serie 7), firebent stablestol (fremdeles i produksjon av Fritz Hansen)
  • 1957 AJ-bestik
  • 1958 Egget («Ægget»)
  • 1958 Svanen
  • 1968 Vola vannbatterier

Utvalgte bygninger

rediger

Utmerkelser (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arne-Jacobsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 54186, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 28450[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0034241[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Якобсен Арне, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2869, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.akademiraadet.dk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Arne Jacobsen fra Weilbachs Kunstnerleksikon
  11. ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 23–24. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 

Eksterne lenker

rediger