Arkadokypriotisk gresk

Arkadiokypriotisk, eller arkadisk-kypriotisk gresk eller sør-arkadisk, var en gammelgresk dialekt som ble snakket i Arkadia i sentrale Peloponnes på det greske fastlandet og på Kypros. Denne greske formen minner om mykensk gresk, slik som det er kjent fra fragmenter av skriftspråket Linear B, noe som antyder at arkadisk-kypriotisk gresk er en etterkommer fra mykensk gresk. Ur-utgaven av arkadisk-kypriotisk gresk (~1200 f.Kr.) er antatt å ha blitt snakket av akajere (gammelgresk: Ἀχαιοί, Akhaioi), en av de første urgreske stammene på Peloponnes fra før ankomsten av dorere. Det er antatt det var akajere som la grunnen for den mykenske sivilisasjon. Isogloss (språkkart som markerer grensen for utbredelsen av et språktrekk) av arkadisk-kypriotisk bevitner at akajerne bosatte seg på Kypros. Den greske geografen Pausanias:

Utbredelsen av greske dialekter, arkadiske dialekter i grønt.

Agapenor, sønn av Ankaios, sønn av Lykurgos, som var konge etter Ekhemos, førte akajerne til Troja. Etter at Troja var blitt erobret førte stormen, som rammet grekerne på sjøveien hjem, Agapenor og akajernes skip til Kypros, og så Agapenor ble grunnleggeren av [byen] Pafos og bygget helligdommen til Afrodite ved Palaepafos (dvs. Gamle Pafos).

Pausanias, Beskrivelse av Hellas [1]
Arkadisk «ts»

Etableringen skjedde før 1100 f.Kr. Med ankomsten av dorere på Peloponnes forflyttet en del av den opprinnelige befolkningen til Kypros mens resten ble begrenset til fjellområdene i Arkadia. Etter at den mykenske sivilisasjonen falt sammen opphørte også kommunikasjonen og Kypros ble adskilt fra språket i Arkaia. Det ble skrevet, opp til 200-tallet f.Kr., med kypriotisk stavelsesskrift.[2][3]

En unik bokstavvariant, formet som (tilsvarende til den moderne kyrilliske И, men med en lett bakovervendt bøy)[4] har blitt funnet i en enkeltstående inskripsjon med arkadisk-kypriotisk gresk i Mantineia i Arkadia, datert til 400-tallet f.Kr.,[5] dedikert til Athene Alea (Inscriptiones Graecae V.ii.262).[6] Arkadisk-kypriotisk gresk behold mange karakteristisk trekk fra mykensk gresk, tidlig tapt i attisk og jonisk, slik som lyden /w/ (digamma). En del bestemte lingvistiske likheter er påvist i dialekten til de greske koloniene i Pamfylia, rett nord for Kypros i Anatolia. Arkadisk-kypriotisk varte fram til den hellenistiske epoken da alle greske avarter og dialekter av gresk ga vei for et fellesgresk kalt koiné.

Referanser rediger

  1. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 8.5.1
  2. ^ Regions : Cyprus (IG XV), Kypros — Salamis — ca. 600 f.Kr.
  3. ^ Regions : Cyprus (IG XV), Kypros — Kourion — ~320 f.Kr.
  4. ^ Jeffery, Lilian H. (1961): The local scripts of archaic Greece. Oxford: Clarendon, s. 212f.
  5. ^ Woodard, Roger D. (2006): «Alphabet» i: Wilson, Nigel Guy: Encyclopedia of ancient Greece. London: Routldedge. s. 38.
  6. ^ Nicholas, Nick (2005): Proposal to add Greek epigraphical letters to the UCS (PDF)

Litteratur rediger

  • Panayotou, A. (2007): «The Arcado-Cypriot dialect» i: Anastasios-Phoivos, Christidēs, red.: A History of Ancient Greek: From the Beginnings to Late Antiquity, Cambridge University Press
  • Bowra, C. M. (1926): «Homeric Words in Arcadian Inscriptions» i: The Classical Quarterly, Vol. 20, No. 3/4, s. 168-176
  • Duhoux, Yves (1983): Introduction aux Dialectes Grecs Anciens, Cabay, Lounain-la-Neuve, ISBN 2-87077-177-0
  • Schmitt, Rüdiger (1977): Einführung in die griechischen Dialekte, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt, ISBN 3-534-05672-8
  • Egetmeyer, Markus (2010): Le dialecte grec ancien de Chypre. Tome I: Grammaire; Tome II: Répertoire des inscriptions en syllabaire chypro-grec. Berlin/New York: De Gruyter.