Arild Ottesson Kane (også Arald), født 1458, død 1496, var lensherre og medlem av riksrådet i Norge.

Han kom fra Kanestraumen på Nordmøre og var blant dem som arvet deler av godset som junker Hans Sigurdson etterlot seg.[1] Kane satt dermed på store eiendommer i Hålogaland, på Møre og Hjaltland. I unge dager hadde han len i Viken og var kjent som en bondeplager. I 1494 toppet det seg da svennene hans truet odelsbrevene fra en eldre mann. To år senere ble Arild Kane drept av bøndene da han stilte på et ting på Sunnmøre. Dette hadde de avtalt på forhånd. For dette ble bøndene hardt straffet; hovedmennene ble henrettet.[2] Det er spekulert i om bøndene kan ha blitt støttet av en av de andre arvingene i Giskegodset, Knut Alvsson.

I år 1500 påla kong Hans sunnmøringene straks å betale bot for drapet på Arald Kane til arvingene hans.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «Drapet på Arald Kane»
  2. ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 128-29)
  3. ^ «Drapet på Arald Kane»