Arbitrasje er en strategi innen økonomi og finans som handler om å utnytte prisforskjeller mellom to eller flere markeder. En kombinasjon av transaksjoner som baserer seg på ubalanse gjennomføres, og fortjenesten er differansen mellom markedsprisene. For akademikere er arbitrasje en transaksjon som ikke innebærer negativ kontantstrøm ved noen sannsynlig eller midlertidig situasjon, og positiv kontantstrøm i minst én situasjon; i korte trekk en risikofri fortjeneste. En person som bedriver arbitrasjehandel kalles for en arbitrasjør. Uttrykket brukes normalt i handel innen finansielle instrumenter, som f.eks. obligasjoner, aksjer, derivater, råvarer og valuta.

Dersom markedsprisene ikke åpner for arbitrasjegevinster, vil prisene konstituere såkalt likevekt eller et arbitrasjefritt marked. Arbitrasjelikevekt er en forhåndsbetingelse for generell økonomisk likevekt. Antakelsen om ingen arbitrasje brukes i kvantitativ finans for å kalkulere en unik, risikonøytral pris for derivater.

Statistisk arbitrasje er en ubalanse i forventede verdier. Et kasino har slik arbitrasje i nesten hvert tilfeldig spill det tilbyr – dette kalles normalt for husfordel.

Arbitrasjebetingelser

rediger

Arbitrasje er mulig når én av tre betingelser oppfylles:

  1. Den samme varen kan ikke handles til samme pris i alle markeder («loven om én pris»).
  2. To varer med identisk kontantstrøm kan ikke handles til samme pris.
  3. En vare med kjent fremtidig pris kan ikke handles idag til sin fremtidige pris diskontert med den risikofrie rentesatsen (eller, varen har betydelige lagringskostnader; denne betingelsen holder for korn men ikke for verdipapirer).

Arbitrasje omfatter mer enn bare å kjøpe et produkt i ett marked og selge det i et annet til en høyere pris, på et senere tidspunkt. Transaksjonene må finne sted på samme tid for å unngå å bli utsatt for markedsrisiko, eller risikoen for at prisene kan endre seg i et av markedene før begge transaksjonene er gjennomført. I praksis er dette bare mulig med verdipapirer og andre finansielle produkter som kan handles elektronisk.

I en forenklet verden bør en hvilken som helst vare solgt i et marked, selges til samme pris i et annet marked. Handelsmenn kan f.eks. oppleve at prisen på hvete er lavere i landbruksområder enn i byer. De kan dermed kjøpe varen billig, frakte den til et annet marked og selge den til en høyere pris. Dette er den vanligste formen for prisarbitrasje, men dette forenklede eksemplet tar ikke hensyn til kostnader for transport, lagring, risiko og andre faktorer. «Ekte» arbitrasje forutsetter at det ikke er noen markedsrisiko involvert. Dersom et verdipapir handles på mer enn én børs, oppstår det arbitrasje ved at man kjøper på den ene og selger på den andre simultant.