Apostlene satt i Jerusalem

Apostlene satt i Jerusalem er en pinsesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Den ble skrevet i 1843 og kom med i Psalmer til Himmelfartsfesten og Pindsen, saml. af I.F. og R. T. Fenger 1846. Salmen hadde opprinnelig tolv vers, men Vilhelm Andreas Wexelsen tok med versene 1-3 og 8-12 i sin salmebokutgivelse og disse åtte har blitt beholdt i senere salmebokutgivelser.

Salmen er en poetisk gjenfortelling av det som skjedde i Jerusalem pinsedag, slik det er skildret i Apostlenes gjerninger 2,1-4. Melodien er av Ludvig Mathias Lindeman og ble publisert i Melodier til Landstads salmebok i 1871.

Apostlene satt i Jerusalem
og biet på Herrens time,
for øret da brått det ringet dem
som tusene klokker kime.

Det rørte dem alle så underlig,
det var ikke før opplevet;
der taltes om dem i himmerik,
der ble deres navne skrevet.

Der taltes om dem som livets ord
nu skulle med kraft forkynne,
om himmelgleden ved Herrens bord,
som skulle på jord begynne.

Da hørtes på Sion der sus og brus,
Guds time, nu var den slagen!
Med kraft fra det høye det lave hus
oppfyltes på pinsedagen.

Da såes der tunger som ild og glød,
Guds venner de fløy i munnen.
På alle folks tunger Guds ord gjenlød,
mangfoldig, men ens i grunnen.

Så tentes på jorden det lys fra Gud
som siden lik sol har strålet,
hvor levende røster Guds julebud
forkynte på modersmålet.

Og har vi til nu på det store ord
som barnene små kun stammet,
av himmelens ild som kom til jord,
vi har dog en gnist annammet.

Den gnist den ulmer hos oss ennu,
oppblusser og i Guds time,
så gladelig rinner det oss i hu
at himmeriks klokker kime.

Kilder

• Tobias Salmelid: Lundes sang & salmeleksikon 1997
• Paul Emil Rynning: Norsk salmeleksikon 1967