Wikipedia

Apache OpenOffice

fri kontorprogramvare

Apache OpenOffice (AOO) er en kontorprogramvare som inneholder tekstbehandlingsprogram, regneark, presentasjonsprogram, tegneprogram og et databaseprogram. AOO er fri programvare, og distribueres av Apache Software Foundation under Apache-lisensen. Det betyr at både programmet og dets kildekode kan lastes ned gratis, og privatpersoner eller bedrifter kan selv gjøre endringer eller reparere feil. Kildekoden er skrevet i C++ og Java.

Apache OpenOffice
Utvikler(e)Apache Software Foundation
Utgittmuligens omtrentlig verdi 8. mai 2012[1]
Nyeste versjon4.1.15 (22. desember 2023)[2]
Kodelagerhttps://gitbox.apache.org/repos/asf/openoffice.git
PlattformJava Virtual Machine
OperativsystemGNU/Linux Microsoft Windows macOS BSD multiplattform
Skrevet iC++,[3] Java[4]
SjangerKontorsystem
OS-familieOpenOffice.org, StarOffice
TypeInnholdsforvaltning[3]
LisensApache License 2.0[5][6]
Nettstedwww.openoffice.org (en)
openoffice.apache.org (en)[7]
openoffice.org (no)
www.openoffice.org (gresk)
Apache OpenOffice på Commons

AOO benytter ODF som sitt primære dokumentformat. Dette er en ISO-standard som blant annet er tatt i bruk av offentlig sektor i Norge og EU for utveksling av digitale dokumenter. I tillegg støttes formatene til Microsoft Office og en rekke andre kontorprogrammer. AOO er multiplattform programvare, tilgjengelig for mange forskjellige operativsystemer, deriblant Microsoft Windows, macOS, Linux, Solaris, FreeBSD, NetBSD, OpenBSD og OS/2.

Historie rediger

Apache OpenOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaet StarDivision i 1986.[8][9] StarDivision ble kjøpt opp av amerikanske Sun Microsystems i 1999.[trenger referanse] I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent til Microsoft Office som på den tiden i praksis hadde monopol på kontorprogramvare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.

I 2001 hadde programvarepakken allerede blitt lastet ned over én million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002.[8] Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner av GNU/Linux-baserte operativsystemer.

Utover midten av 2000-årene ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annet Ximian (senere kjøpt opp av Novell), SUSE, Debian GNU/Linux og Ubuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.[10]

Dette ga opphav til prosjektet Go-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etterhvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke.[11] Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.

I 2010 ble Sun kjøpt opp av Oracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun, OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon, The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner.[12][13][14][15]

Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Deltakerne i Go-oo valgte å slå sammen dette prosjektet med TDF, noe som i 2011 førte til lanseringen av LibreOffice.

Oracle, som dermed satt igjen med et prosjekt uten mesteparten av utviklerne, valgte å legge ned organisasjonen OOo og gi bort programvaren og rettighetene til Apache Foundation[16][17], en åpen programvare-organisasjon som er kjent for web-serverprogrammet Apache – den mest brukte webserveren på internett. Apache døpte om programvarepakken til Apache OpenOffice og relanserte den under sitt egen lisens-system i mai 2012.[18], med støtte fra Oracle og IBM. Siden har IBM lagt ned sin satsing og det er mest frivillige utviklere igjen. Det har også vært stilt spørsmål ved hvorvidt det er behov for både AOO og LibreOffice[19].

I september 2016 gikk prosjektet ut i media med et rop etter flere utviklere, da de på grunn av for få aktive utviklere ikke lenger maktet å produsere nye utgivelser i samme tempo som før[20].

Oversikt rediger

Apache OpenOffice-prosjektet søker «å som et brukernettverk, lage den ledende internasjonale kontorprogramvarepakken som vil kjøre på alle store plattformer og gi tilgang til all funksjonalitet og data gjennom åpene komponentbaserte API-er og XML-baserte filformater.»[21]

Apache OpenOffice søker å konkurrere med Microsoft Office og emulerer dets utseende og opplevelse der hvor det er passelig. Apache OpenOffice kan lese og skrive de fleste filformatene som kan finnes i Microsoft Office, og har mange andre bruksmuligheter, som er en essensiell egenskap med programvarepakken for mange brukere. Apache OpenOffice er i stand til å åpne eldre versjoner av Microsoft Office-formater og skadede filer som Microsoft Office selv ikke klarer å åpne.[22]

 
OpenOffice.org Writer som redigerer et HTML-dokument

De primære plattformene som Apache OpenOffice rettes mot er Microsoft Windows, macOS (OS X), Linux og Solaris. Det er også porteringer tilgjengelig eller under utvikling mange andre operativsystemer, slik som FreeBSD og OS/2.[23]

En utgave av «Federal Computer Week» listet OpenOffice.org som en av «de fem stjernene av åpenkildekode-produkter.»[24] I kontrast, ble OpenOffice.org i 2005 brukt av avisen «The Guardian» for å illustrere hva den hevdet er begrensningene til åpen kildekode-programvare, selv om artikkelen avslutter med å poengtere at programvaren kan være bedre enn MS Word for å skrive bøker.[25]

Komponenter rediger

Apache OpenOffice er en samling programmer som virker tett sammen for å tilby egenskaper som forventes av en moderne kontorprogramvarepakke. Mange av komponentene er laget for å ligne de som er tilgjengelig i Microsoft Office. Komponentene som er tilgjengelig inkluderer:

Modul Notater
  Writer Et tekstbehandlingsprogram som ligner Microsoft Word i utseende og opplevelse og som tilbyr en sammenlignbar portefølje av funksjoner og verktøy. Det inkluderer også mulighetene til å eksportere PDF-filer uten å behøve noen ekstra programvare, kan fungere som et WYSIWYG-verktøy for å lage og redigere hjemmesider. En viktig forskjell mellom Writer og Microsoft Word er at i Writer er mange av regnearket Calcs funksjoner tilgjengelig via Writers tabeller. En annen viktig forskjell er Microsoft Office ikke bare har stavekontroll, men også grammatikkontroll, noe OpenOffice mangler.
  Calc Et regneark som ligner Microsoft Excel med en grovt sett tilsvarende porteføjle med egenskaper. Men Calc tilbyr et antall egenskaper som ikke finnes i Excel, inkludert et system som automatisk definerer serier for grafer, basert på oppstillingen til dataene. Calc er også i stand til å eksportere regneark direkte til PDF-filer.
  Impress Et presentasjonsprogram som ligner Microsoft PowerPoint. Det kan eksportere presentasjoner til Adobe Flash (SWF) filer som lar dem spilles av på en hvilken som helst datamaskin med Flash-spiller installert. Det inkluderer også muligheten til å eksportere pdf-filer. Impress lider av en mangel på medfølgende design-oppsett, men slike maler er imidlertid tilgjengelig på Internett.[26][27][28]
  Draw Et vektorgrafikkprogram sammenlignbar i egenskaper med CorelDRAW. Det tilbyr tilpasningsdyktige «koblinger» mellom figurer, som er tilgjengelig i flere linjestiler og byggtegninger slik som strømningsdiagrammer. Det har liknende egenskaper som publikasjonsverktøyet Scribus og Microsoft Publisher.
  Math Et verktøy for å lage og redigere matematiske formler. Formlene kan legges inn i andre Apache OpenOffice dokumenter, slik som de som lages av Writer. Det støtter flere skrifttyper og kan eksportere til PDF.
  Base Et databaseprogram som ligner Microsoft Access. Base kan lage og manipulere databaser, og å lage skjema og rapporter for å gi sluttbrukerne rask og enkel tilgang til data. Som Access, kan Base brukes som en framende for et antall forskjellige databasesystemer, inkludert Acess-databaser (JET), ODBC og MySQL/PostgreSQL. Base ble en del av programvarepakken fra og med versjon 2.0. OpenOffice.org er tilpasset HSQL. Selv om Base kan være en framende for alle den nevnte databasene, er det ikke nødvendig å installere noen av dem for å kunne bruke Base.
QuickStarter

Et lite program for Linux og Windows som kjører når maskinen starter. Det forhåndslaster hovedfilene for Apache OpenOffice slik at programmene kan startes raskere senere. Tiden det tar å åpne Apache OpenOffice programmer var en vanlig klagesak i versjon 1.0 av programvarepakken, og Quickstarter var en slags løsning. Substansielle forbedringer har blitt gjort på dette området for versjon 2.2.

Makro-opptakeren

Benyttes for å ta opp brukeraksjoner og gjenta dem senere for å hjelpe med å automatisere oppgaver, benytter OOoBasic.

Det er ikke mulig å laste ned disse komponentene individuelt på Windows, selv om de kan installeres separat. De fleste Linuxdistribusjoner bryter ned komponentene i individuelle pakker, som kan lastes ned og installeres separat.

Bruk

OpenOffice.org er en viktig del av mange store linuxdistribusjoner, blant annet norske Skolelinux. Programpakken finnes på en rekke språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det finnes også ordlister til stavekontroll på både bokmål og nynorsk.

Makroer kan programmeres med OpenOffice.org-Basic som likner på MS-Basic, det finnes også API for C++ og Java.

Utbredelse rediger

Apache OpenOffice støtter OpenDocument (ODF), og har i tillegg en innebygd funksjon for å konvertere dokumenter til Portable Document Format (PDF). Programvarepakken tilfredsstiller således kravene til publisering av dokumenter i norsk forvaltning.

Et regjeringsoppnevnt standardiseringsråd skrev i en innstilling til Fornyingsdepartementet av 8. januar 2009, at PDF og ODF bør benyttes ved utveksling av dokumenter mellom offentlig sektor og innbyggere eller næringsliv.[29] Rådet anbefalte at publikasjon av nye dokumenter i disse formatene blir påbudt fra og med 1. januar 2012. Alt tidligere publisert innhold ble foreslått konvertert til PDF og ODF innen 1. januar 2014.[29] Innstillingen ble vedtatt av Stortinget 2. juli 2009.[30]

Den 1. mars 2010 tok NRK i bruk OpenOffice.org på en del av sine datamaskiner. Mediabedriften hadde i mange år bare benyttet seg av Microsoft Office.[31]

Utvikling og varemerker rediger

Kildekoden har hele tiden blitt utviklet av et brukernettverk der bidragsyterne inkluderer aktører som Novell, Red Hat, RedFlag CH2000, Google, IBM og selvsagt Sun Microsystems og Oracle. I tillegg har mer enn 450 000 mennesker i mange land bidratt til utviklingen av programpakken.[32] Videre utvikling av produktet administreres av Podling Project Management Committee, inntil prosjektet blir "voksent" og går fra å være et inkubator-prosjekt hos Apache til å være et eget prosjekt.

Det offisielle navnet på produktet er Apache OpenOffice, og tidligere OpenOffice.org som det var kjent som før versjon 3.4. Det er egentlig misvisende å kun referere til OpenOffice, da dette er et varemerke som tilhører et selskap i Nederland som ble grunnlagt av bl.a. Wouter Hanegraaff, og benyttes også av Orange UK.[33][34]

Versjonshistorikk rediger

Versjon Lansert Merknader
OpenOffice.org 1.0 30. april 2002
OpenOffice.org 1.0.1 17. juli 2002
OpenOffice.org 1.0.2 20. januar 2003
OpenOffice.org 1.0.3 10. april 2003
OpenOffice.org 1.1.0 1. oktober 2003 Innebygd konverterer til PDF, XSLT
OpenOffice.org 1.1.1
OpenOffice.org 1.1.2 18. juni 2004
OpenOffice.org 1.1.3 4. oktober 2004
OpenOffice.org 1.1.4 22. desember 2004
OpenOffice.org 1.1.5 9. september 2005 Importfilter for OpenDocument
OpenOffice.org 2.0.0 21. oktober 2005 OpenDocument som standard
OpenOffice.org 2.0.1 21. desember 2005
OpenOffice.org 2.0.2 8. mars 2006
OpenOffice.org 2.0.3 29. juni 2006
OpenOffice.org 2.0.4 13. oktober 2006
OpenOffice.org 2.1 12. desember 2006
OpenOffice.org 2.2 29. mars 2007 Støtte for flere skjermer i Impress
OpenOffice.org 2.2.1 12. juni 2007
OpenOffice.org 2.3 17. september 2007
OpenOffice.org 2.3.1 4. desember 2007 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4 27. mars 2008
OpenOffice.org 2.4.1 10. juni 2008 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4.2 29. oktober 2008 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4.3 4. september 2009 Feilrettinger
OpenOffice.org 3.0 13. oktober 2008
OpenOffice.org 3.0.1 27. januar 2009
OpenOffice.org 3.1 7. mai 2009
OpenOffice.org 3.1.1 31. august 2009
OpenOffice.org 3.2.0 11. februar 2010
OpenOffice.org 3.2.1 4. juni 2010
OpenOffice.org 3.3 26. januar 2011
Apache OpenOffice 3.4 8. mai 2012 Første utgivelse under navnet Apache OpenOffice fra Apache
Apache OpenOffice 4.0 23. juli 2013 Ny sidebar, nye språk etc
Apache OpenOffice 4.0.1 1. oktober 2013 Feilrettinger
Apache OpenOffice 4.1 29. april 2014
Apache OpenOffice 4.1.1 21. august 2014 Feilrettinger
Apache OpenOffice 4.1.2 28. oktober 2015 Feilrettinger
Apache OpenOffice 4.1.3 12. oktober 2016 Feilrettinger
Apache OpenOffice 4.1.4 19. oktober 2017 Feilrettinger
Apache OpenOffice 4.1.5 30. desember 2017 Feilrettinger
Apache OpenOffice 4.1.6 18. november 2018 Feilrettinger

Avarter og kontroverser rediger

Flere Linuxdistribusjoner, herav Ubuntu, openSUSE og Mandriva Linux, har benyttet en fork eller en uoffisiell avlegger av OpenOffice, kalt Go-oo, drevet av utviklere som var uenige med Sun/Oracle om retningen på prosjektet.[35][36][37]

I 2010 ble The Document Foundation (TDF) opprettet og de videreførte Go-oo koden under nytt navn, LibreOffice, og mange utviklere som var gått lei av måten Oracle forvaltet produktet og utviklingsmiljøet sitt på. LibreOffice ble støttet av mange av Linux-distributørene og også mange andre bedrifter og organisasjoner[38] i det vakuumet som oppstod mellom Oracle sin utviklings-stans før Apache kom igang med å overta. De som ikke gikk over til TDF, deriblant IBM, har vært aktive i å få flyttet over all koden fra Oracle til Apache og tilpasse programmet slik til Apache-lisensen. IBM har bl.a. donert forbedringene fra Lotus Sympony til Apache OpenOffice.[39]

Mange mener at siden hovedgrunnen til at LibreOffice-forgreningen ble startet var misnøye med Oracle sitt forvalterskap, bør nå utviklermiljøene bak både LibreOffice og Apache OpenOffice samarbeide igjen. Det later ikke til å være så enkelt, delvis på grunn av vondt blod og personkonflikter og delvis på grunn av forskjellene mellom lisensene LGPL og ASL.[40][41]

Referanser rediger

  1. ^ «Product Release». Besøkt 14. desember 2020. 
  2. ^ «Announcing Apache OpenOffice 4.1.15». 22. desember 2023. Besøkt 25. februar 2024. 
  3. ^ a b https://projects.apache.org/json/projects/openoffice.json; besøksdato: 8. april 2020.
  4. ^ «The openoffice Open Source Project on Open Hub: Languages Page». Open Hub. Besøkt 19. juli 2018. 
  5. ^ http://www.openoffice.org/license.html.
  6. ^ «The openoffice Open Source Project on Open Hub: Licenses Page». Open Hub. Besøkt 19. juli 2018. 
  7. ^ projects.apache.org, besøkt 8. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b OpenOffice.org History and Milestones (Apache)
  9. ^ Hillesley, Richard (6. juli 2011). «OpenOffice – splits and pirouettes». The H online. Heinz Heise. Besøkt 9. mai 2012. 
  10. ^ Reviewed July 7, 2008, Der Standard interview with Michael Meeks
  11. ^ «Go-oo download». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 4. juni 2013. 
  12. ^ The Document Foundation (28. september 2010). «OpenOffice.org Community announces The Document Foundation». documentfoundation.org. Arkivert fra originalen 30. september 2010. Besøkt 9. november 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2010. Besøkt 4. juni 2013. 
  13. ^ Collins, Barry. «OpenOffice group breaks away from Oracle». PC Pro. Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 9. november 2011. 
  14. ^ Clarke, Gavin. «OpenOffice files Oracle divorce papers». The Register. Besøkt 9. november 2011. 
  15. ^ Paul, Ryan. «Document Foundation forks OpenOffice.org, liberates it from Oracle». Ars Technica. Besøkt 9. november 2011. 
  16. ^ Oracle Corporation (2011). «Statements on OpenOffice.org Contribution to Apache». MarketWire. Besøkt 15. juni 2011. ; Oracle blog version
  17. ^ «OpenOffice.org Incubation Status». Apache Software Foundation. 2011. Besøkt 18. juni 2011. 
  18. ^ http://www.openoffice.org/news/aoo34.html
  19. ^ Vaughan-Nichols, Steven J. (28. oktober 2012). «Does OpenOffice have a future?». ZDNet Linux and Open Source. Besøkt 27. desember 2012. 
  20. ^ «OpenOffice-prosjektet i krise». Besøkt 5. september 2016. 
  21. ^ «OPENOFFICE.ORG COMMUNITY ANNOUNCES OPENOFFICE.ORG 1.O: FREE OFFICE PRODUCTIVITY SOFTWARE» (engelsk). Besøkt 15. november 2007. 
  22. ^ Gennick, Jonathan (2. mai 2003). «OpenOffice.org Saves my Day, Again» (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2008. 
  23. ^ «porting: The OpenOffice.org Porting Project: home» (engelsk). Besøkt 17. mars 2007. 
  24. ^ Joch, Alan (26. september 2005). «5 stars of open-source products: If you're not using these tools, you may be missing out» (engelsk). Federal Computer Week. Arkivert fra originalen 5. juli 2008. 
  25. ^ Brown, Andrew (8. desember 2005). «If this suite’s a success, why is it so buggy?» (engelsk). The Guardian. 
  26. ^ Caludio's personal hideout: Templates for Openoffice Impress
  27. ^ Presentation templates at OpenOffice.org
  28. ^ Impress Templates – User/Template
  29. ^ a b Marius Jørgenrud: Disse formatene kan bli påbudt Arkivert 6. mai 2010 hos Wayback Machine., Digi.no, 8. januar 2009
  30. ^ Marius Jørgenrud: Her er statens nye IT-standarder Arkivert 20. august 2010 hos Wayback Machine., Digi.no, 2. juli 2009
  31. ^ Øyvind Solstad: NRK innfører OpenOffice, NRK beta, 8. januar 2010
  32. ^ About Openoffice.org
  33. ^ David Meyer: Orange launches 'Open Office' Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine., ZDNet, 4. september 2007
  34. ^ (en)«Hvorfor skulle vi si "OpenOffice.org" istedenfor enkelt og greit «OpenOffice»?». Besøkt 2. juli 2010.  OpenOffice.org Frequently Asked Questions
  35. ^ «Bug #151829 in openoffice.org (Ubuntu): “Include go-oo in Ubuntu”». Chris Cheney, Ubuntu's OpenOffice.org package maintainer. Besøkt 28. januar 2009. 
  36. ^ «Linux.com». Linux.com. Besøkt 26. juli 2010. 
  37. ^ «Go-oo derivates in Linux distributions». Go-oo.org. Arkivert fra originalen 23. desember 2008. Besøkt 26. juli 2010. 
  38. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2014. Besøkt 12. september 2014. 
  39. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 14. mai 2012. 
  40. ^ http://lehors.wordpress.com/2012/02/03/libreoffice-should-declare-victory-and-rejoin-openoffice/
  41. ^ http://www.robweir.com/blog/2011/06/openoffice-libreoffice-and-the-scarcity-fallacy.html

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Apache_OpenOffice&oldid=24286512»