Anton van Leeuwenhoek
Antonie Philips van Leeuwenhoek [le:wənhuk][a] (født 24. oktober 1632 i Delft i De forente Nederlandene, død 26. august 1723 samme sted) var en nederlandsk kjøpmann og vitenskapsmann. Han sto bak store forbedringer av mikroskopet og omtales som «mikrobiologiens far».
| Anton van Leeuwenhoek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. okt. 1632[1][2][3][4] Delft (De forente Nederlandene)[5][6][7] | ||
| Død | 26. aug. 1723[1][8][9][6] (90 år) Delft (De forente Nederlandene)[5][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, fysiker, instrumentmaker, handelsmann, mikrobiolog, regnskapsfører (1648–1648), kasserer (1648–1648), landmåler (1669–1669), wine measurer (1673–1673) | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Barbara de Mey (1654–)[10] Cornelia Swalmius (1671–)[10] | ||
| Far | Philips Antonisz. van Leeuwenhoek[11][12] | ||
| Mor | Margaretha Bel van der Berch[11][12] | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
| Gravlagt | Oude Kerk | ||
| Medlem av | Royal Society (1680–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Van Leeuwenhoek var født i Delft. Han ble døpt som Thonis Philipszoon, og tok navnet Leeuwenhoek senere i livet. Han var sønn av en kurvmaker, og utdannet seg som tekstilhandler. Leeuwenhoeks far døde fem år etter fødselen, i begynnelsen av januar 1638.Moren giftet seg på nytt i desember 1640; hennen andre mann Jacob Jansz. Molin, ein Maler, døde i 1648. I 1664 døde også moren, og ble begravet 3. september.[13][14]
Karriere rediger
Fra 1654 hadde han sin egen manufakturhandel i hjembyen. Her brukte han et enkelt mikroskop til å holde mellom tommel- og pekefinger til å studere kvaliteten på produktene. Han kom i kontakt med Christiaan Huygens, som arbeidet med mikroskopi ut fra et vitenskapelig siktemål. Hver for seg og sammen kom de fram til stadig forbedrede utgaver av mikroskopet.
Van Leeuwenhoek slipte mer enn 500 linser i sin levetid, og konstruerte omkring 400 mikroskoper. De beste som er bevart til i dag gir en forstørrelse på 270X, men det er trolig at han med noen av sine mikroskoper oppnådde en forstørrelse på 500X.
Samarbeidet med Huygens resulterte i at han utviklet en lidenskap for mikroskopering. Han satt nettene igjennom og studerte alt han kunne tenke seg under mikroskopet, og noterte omhyggelig ned alt han så. Reinier de Graaf introduserte ham i Royal Society i London, hvor han ble tatt opp som medlem i 1680.
Over en periode på 50 år skrev van Leeuwenhoek omkring 560 brev og avhandlinger til Royal Society og andre vitenskapelige institusjoner om sine oppdagelser. I 1674 oppdaget han infusjonsdyr, i 1676 bakterier, året etter sædceller, og i 1682 kunne han studere muskelfibre under mikroskopet sitt.
Van Leeuwenhoek var en dypt troende kalvinist; han så på arbeidet sitt som en avdekking av Guds store skaperverk, og trodde at oppdagelsene hans ville føre menneskene nærmere Gud.
Leeuwenhoek var i sin alderdom blitt en velstående mann. Han stod i sitt inntektsbringende arbeide for byen til han var rundt 70 år gammel, og mottok også deretter sine inntekter derfor. Hans formue lå på nesten 60.000 gylden, og blant hans etterlatenskaper i var det blant mange mikroskoper av sølg også tre av gull.[14]
Leeuwenhoek døde i Delft den 26. august 1723, tå måneder før sin 91. fødselsdag, og han ble bisatt i kirken Oude Kerk der.
Leeuwenhoek og Vermeer rediger
Antonie van Leeuwenhoek var en mulig bestiller av Johannes Vermeers malerier Astronomen og Geografen og også trolig modell for disse maleriene,[15] selv om noen har hevdet at se fysiske likheter er små.
Johannes Vermeer og van Leeuwenhoek var født det samme året i Delft og levde begge sine liv i denne by som dengang hadde om lag 24.000 innbyggere. Kontakter mellom de begge under Vermeers livstid er ikke belagt i kilder, men det er kjent at van Leeuwenhoek var testamentseksekutor for Vermeer etter dennes død i 1675.
Litteratur rediger
- Clifford Dobell. Antony van Leeuwenhoek and his „little animals“. New York, N.Y.: Dover Publications. «ungekürzter, korrigierter Nachdruck»
- Brian J. Ford. Single Lens. The story of the single microscope. New York: Harper & Row, Publishers.
- Robert D. Huerta: Giants of Delft: Johannes Vermeer and the natural philosophers; the parallel search for knowledge during the age of discovery. Bucknell University Press, Lewisburg, Pa., U.S.A. 2003, ISBN 0-8387-5538-0.
- Klaus Meyer: Geheimnisse des Antoni van Leeuwenhoek. Pabst Science Publishers, Lengerich 1998, ISBN 3-931660-89-3.
- Laura J. Snyder. Eye of the Beholder. Johannes Vermeer, Antoni van Leeuwenhoek, and the Reinvention of Seeing. London: Head of Zeus Ltd.
Fotnoter rediger
- ^ også Anton, Antoni, Anthonie og Theunis
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35832, oppført som Antoni van Leeuwenhoek[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Antonie Van Leeuwenhoek, GeneaStar person-ID vanleeuwenha[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Antonie van Leeuwenhoek, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0036815[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Левенгук Антони ван, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c ECARTICO person-ID 41653[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dutch Instrument Makers ID PE00001529[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Antony Van Leeuwenhoek, Find a Grave-ID 6374199, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisch Portaal, «Anthony van Leeuwenhoek», Biografisch Portaal number 38699952[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ECARTICO, ECARTICO person-ID 41653, www.vondel.humanities.uva.nl, besøkt 28. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ECARTICO, ECARTICO person-ID 41653, www.vondel.humanities.uva.nl, besøkt 2. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dobell: Antony van Leeuwenhoek and his „little animals“, Opptrykk av 1960, s. 19–24.
- ^ a b Douglas Anderson. Still going strong: Leeuwenhoek at eighty. s. 3–26.
- ^ Johannes Vermeer, utgitt av National Gallery of Art i Washington D.C., side 172, Royal Cabinet for Paintings Mauritshuis i Haag og Yale University Press, New Haven og London, 1995, ISBN 0-300-06558-2