Antipatros fra Thessalonike

Antipatros fra Thessalonike (gresk: Ἀντίπατρος; død ca. 1 e.Kr.) var en gresk epigramdikter. På samme tid som den romerske herskeren Augustus var han virksom som lærer i Roma. Han levde under beskyttelse av Lucius Calpurnius Piso, konsul i 15 f.Kr. og deretter prokonsul i Makedonia i flere år. Piso utnevnte ham til guvernør av Thessalonike.

Antipatros
Ἀντίπατρος
Født100-tallet f.Kr.
Thessaloniki
DødCa. 1 e.Kr.
BeskjeftigelseEpigramdikter, guvernør
NasjonalitetGresk, makedoner

Fra ham er det av over hundre epigrammer i Anthologia Graeca, inkludert dikt som hyllet den romerske herskeren.

Diktning rediger

Som forfatter var han blant de som ble mest kopiert på denne tiden. Det er mange hentydninger i hans tekster til samtidens historie: et dikt som feiret opprettelsen av Nikopolis i Epirus av Octavius (Augustus) etter slaget ved Actium; et annet som feiret Augustus' seier over partierne i et felttog i 20 f.Kr.; og et som var rettet til Gaius Cæsar, sønn av Agrippa, som døde i år 4. Ingen dikt kan med sikkerhet bli datert senere enn år 4, men han døde antagelig en gang rundt år 1.

Antipatros skal blant annet ha skrevet et dikt hvor verdens syv underverker er listet, men dette diktet er også (forsøksvis) tilskrevet Antipatros fra Sidon (140 f.Kr.). Interessant nok er ikke hans liste i overensstemmelse med de kjente syv underverker.

Han har også kjent for å være den første som nevnte bruken av vannhjulet i et dikt. Han forteller om et avansert vannhjul til mølle en gang mellom 12 f.Kr. og 1 e.Kr.[1][2] Han lovpriste vannhjulet for dens bruk i male korn og for at det sparte menneskelig arbeidskraft som Demeter hadde pålagt kvinnene som malte korn.[3] Denne referansen har vært viktig for anslagsvis datering av den eldste bruken av vannhjul.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Wikander, Örjan (2000): Handbook of Ancient Water Technology, BRILL, s. 375
  2. ^ Donners, K.; Waelkens, M.; Deckers, J. (2002): «Water Mills in the Area of Sagalassos: A Disappearing Ancient Technology» i: Anatolian Studies, Vol. 52, s. 1–17, doi:10.2307/3643076, JSTOR 3643076
  3. ^ Lewis, M.J.T. (1997): Millstone and Hammer: the origins of water power, University of Hull Press, ISBN 0-85958-657-X, s. vii.
  4. ^ Lucas, Adam (2006): Wind, Water, Work: Ancient And Medieval Milling Technology, BRILL, s. 32

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger