Gaius Julius Cæsar (født 20 f.Kr., død 21. februar 4 e.Kr.), mest kjent som Gaius Cæsar eller Caius Cæsar, var den eldste sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.[4] Han ble født en gang mellom 14. august og 13. september 20 f.Kr., eller i henhold til andre kilder den 23. september 20 f.Kr. Hans opprinnelige navn var Gaius Vipsanius Agrippa da han ble adoptert av bestefar på morssiden av den romerske enehersker Augustus av slekten Julia (gens), og hans navn ble følgelig endret til Gaius Julius Cæsar.

Gaius Cæsar
FødtGaius Vipsanius Agrippa
20 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Romerriket
Død21. feb. 4Rediger på Wikidata
Lykia
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleLivilla
FarMarcus Vipsanius Agrippa[2]
Augustus (adoptivfar)
MorJulia den eldre[3][2]
Søsken
9 oppføringer
Vipsania Marcella Minor (halvsøster på fars side)
Agrippina den eldre
Vipsania Agrippina (halvsøster på fars side)
Julia the Younger
Lucius Cæsar
Marcus Postumus
Tiberillus (halvbror på mors side)
Vipsania Marcella Major (halvsøster på fars side)
Vipsania Attica (halvsøster på fars side)
NasjonalitetRomerriket
GravlagtAugustus' mausoleum

Selv om den romersk adopsjonspraksis kan indikere at bruken av cognomen Vipsanianus, men det er ingen tekstlige eller materielle bevis på at dette tredjenavnet noen gang ble benyttet av Agrippas sønner som ble adoptert av Augustus.

Liv og virke rediger

Tidlig liv rediger

 
Portretthode av Gaius Caesar i Badisches Landesmuseum Karlsruhe.

Gaius ble adoptert sammen med sin bror Lucius i 17 f.Kr. Ved Augustus, deres bestefar på morssiden, som navnga guttene som sine arvinger. I 6 f.Kr. agiterte de romerske plebeiere for at Gaius ble gjort til konsul til tross for det faktum at han kun var fjorten år og ennå ikke hadde oppnådd toga virilis. Som et kompromiss ble det avgjort at han hadde rett til å sitte i senatshuset og han ble gjort til consul designatus i den hensikt at ville bli konsul når han ble tjue år. Gaius ble på dette tidspunkt gjort til princeps iuventutis («ung leder»), en ærestittel som gjorde ham til en av de symbolske overhodene av lavadelen equites (en rytterorden). Lucius, tre år yngre enn Gaius, ble gitt de samme æresbevisningene etter at den nødvendige tid hadde gått. Templer og statuer ble reist til deres ære, som i tilfellet med Maison Carrée (fransk: «det kvadratiske hus») i Nîmes i sørlige Frankrike i tiden rundt 4 til 7 e.Kr.[5][6]

I 1 f.Kr. Ble han gjort hærkommandant i Østen. Der inngikk han en fredsavtale med Fraates V av Partia på en øy i elven Eufrat. I det samme året giftet han seg med sin tremenning Livilla, datter av Drusus den eldre og Antonia Minor. Ekteskapet frambrakte ingen barn.[7]

I år 1 e.Kr. ble han gjort til konsul sammen med Lucius Aemilius Paullus som sin kollega.

Død rediger

Lucius døde i Massalia i Gallia den 21. eller 22. februar 2 e.Kr. og hans kenotaf (minnemonument) er lokalisert der. Gaius døde to år senere i Lykia i Anatolia i en alder av 24 år. Årsaken til dødsfallet var at han var blitt såret under et krigstokt i Artagira, Armenia.[8] At både Gaius og Lucius døde, to av Augustus’ store håp som sine nærmeste arvinger, førte til at han måtte framheve Tiberius, sin stesønn, og sin eneste gjenværende sønnesønn, Postumus Agrippa, som sine nye arvinger.

Den antikke historikeren Tacitus antyder at kan ha vært skittent spill involvert i at Gaius døde, og at Augustus’ hustru Livia kan ha vært involvert i hans død. Livias antatte motiv kan vært sørge for at hennes egen sønn Tiberius ble Augustus’ fremste arving.[9]

I populærkulturen rediger

I TV-serien Jeg, Claudius fra 1976 er Gaius en mindre figur som ble framstilt av Earl Rhodes.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Julia the Elder[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Octavii[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Wood, Susan (1999): Imperial Women: A Study in Public Images, 40 B.C. – A.D. 68, Brill Academic Publishers, ISBN 90-04-11969-8, s. 321
  5. ^ Dateringen er basert på ikke nedtegnet reise til provinsen av Augustus i 16 f.Kr., jf. Anderson, Jr., James C. (mars 2001): «Anachronism in the Roman Architecture of Gaul: The Date of the Maison Carrée at Nîmes» i: The Journal of the Society of Architectural Historians, 60.1, s. 68-79.
  6. ^ «Maison Carrée, offisielt nettsted». Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 
  7. ^ Hazel, John. (2002): Who's Who in the Roman World, Routledge (UK), ISBN 0-415-29162-3, s. 48
  8. ^ Mommsen, Theodore (1996): A History of Rome Under the Emperors, Routledge (UK), ISBN 0-415-10113-1, s. 107.
  9. ^ Tacitus: Annals 1.3

Eksterne lenker rediger