António Egas Moniz
António Caetano de Abreu Freire Egas Moniz, også kjent som Egas Moniz [ˈɛɡɐʃ muˈniʃ], (født 29. november 1874 i Avanca i Estarreja i Portugal, død 13. desember 1955 i Lisboa) var en portugisisk lege. Han vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for oppdagelsen av prefrontal leucotomi (lobotomi) som behandling av schizofrene psykoser. Han er også kjent for utvikling av cerebral angiografi (radiologisk fremstilling av hjernens blodkar).
| António Egas Moniz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | António Caetano de Abreu Freire de Resende 29. nov. 1874[1][2][3][4]  Avanca, Estarreja, Portugal | ||
| Død | 13. desember 1955 (81 år) Lisboa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, hjerneforsker, lege, nevrokirurg, universitetslærer, psykiater, nevrolog, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Coimbra Universitetet i Lisboa | ||
| Nasjonalitet | Portugisisk | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1949) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Coimbra Universitetet i Lisboa | ||
| Fagfelt | Nevrologi | ||
| Kjent for | prefrontal leucotomi; Cerebral angiografi | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949 |
Viktige publikasjoner
redigerIfølge Nobelprisen er hans viktigste publikasjoner:[5]
- Alterações anátomo-patológicas na difteria (anatomo-patologiske endringer i difteri), Coimbra, 1900.
- A vida sexual (fisiologia e patologia) (Fysiologiske og patologiske aspekter ved sexlivet), 19 utgaver, Coimbra, 1901.
- A neurologia na guerra (Nevrologi i krig), Lisboa, 1917.
- Um ano de política (Et år med politikk), Lisboa, 1920.
- Júlio Diniz e a sua obra (Julio Denis og hans arbeid), 6 utgaver, Lisboa, 1924.
- O Padre Faria na história do hipnotismo (Abbé Faria i hypnosens historie), Lisbon, 1925.
- Diagnostic des tumeurs cérébrales et épreuve de l'encéphalographie artérielle (Diagnostikk av cerebrale svulster og anvendelse av arteriell encefalografi), Paris, 1931.
- L'angiographie cérébrale, ses applications et résultats en anatomic, physiologie te clinique (Cerebral angiografi, dens anvendelse og resultater i anatomi, fysiologi og klinikk), Paris, 1934.
- Tentatives opératoires dans le traitement de certaines psychoses (Tentative metoder i behandlinger av visse psykoser), Paris, 1936.
- La leucotomie préfrontale. Traitement chirurgical de certaines psychoses (Prefrontal leucotomy. Kirurgibehandling av visse psykoser), Turin, 1937.
- Clinica dell'angiografia cerebrale (Klinisk cerebral angiografi), Turin, 1938.
- Die cerebrale Arteriographie und Phlebographie (Cerebral arteriografi og flebografi), Berlin, 1940.
- Ao lado da medicina (På siden av medisin), Lisboa, 1940.
- Trombosis y otras obstrucciones de las carótidas (Trombose og andre hindringer av halspulsårene), Barcelona, 1941.
- História das cartas de jogar (Historien om spillekort), Lisboa, 1942.
- Como cheguei a realizar a leucotomia pré-frontal (Hvordan jeg kom til å utføre leucotomi), Lisboa, 1948.
- Die präfrontale Leukotomie (Prefrontal leucotomy), Archiv für Psychiatrie und Nervenkrankheiten, 1949.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Antonio Egas Moniz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antonio-Egas-Moniz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118784560, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Egas Antonio Caetano de Abren Freire Moniz, Munzinger IBA 00000002877, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Antonio EGAS MONIZ, National Academy of Medicine (France) member ID 1223, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «António Egas Moniz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949». Nobelprize.org. Besøkt 10. januar 2011.
Eksterne lenker
rediger- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949 hos Nobelprize.org
- (en) António Egas Moniz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949