Anselm Eckart (fullt navn Anselm Anselm Franz Dominik von Eckart; født 4. august 1721 i Mainz i Tyskland; død 29. juni 1809 i Polatsk) var en tysk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, misjonær og naturforsker i Brasil.

Anselm Eckart
Født4. aug. 1721Rediger på Wikidata
Mainz
Død29. juni 1809Rediger på Wikidata (87 år)
Polatsk
BeskjeftigelseRegular priest, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Eckart stammet fra en innflytelsesrik familie av rettslærde som gjennom generasjoner var beskjeftiget ved det erkebiskoppelige hoffrettskammer i Mainz.[trenger referanse] Han bestemte seg for å bli jesuitt, og inntrådte i 1740 i hjembyen i dens overrhinske ordensprovins.

Prest, misjonær rediger

Etter prestevielsen i 1751 ble han utsendt i 1752 via Genova og Lisboa som misjonær ved Rio Xingu, en av Amazonasflodens større sideelver dypt inne i Brasils regnskogsområder. Det var den gang lite sikker informasjon om det søramerikanske innlandets geografi; og elveforløpet her i misjonsområdene understilt det portugisiske patronatsystemet visste man lite.[trenger referanse]

Fra 1754 virket han også ved en misjonsstasjon ved Rio Madeira, og senere i Trocano.

Fange i Portugal i 18 år rediger

Etter 1759, da jesuittordenen i Brasil og Portugal var blitt oppløst som følge av startsminister Sebastião José de Carvalho e Melos kirkepolitikk, ble jesuittmisjonærene satt i fengsel.[1] Pater Anselm Eckart satt fengslet i atten år i Lisboa før han til slutt ble løslatt i 1777.[2]

Etter fangenskapet rediger

Fire år før løslatelsen hadde paven fitt etter for stormaktenes press og opphevet jesuittordenen.

Ved hjemkomsten til Tyskland fikk han bosette seg i huset til sin storebror, den kurmainziske geheimråd og tollskriver av Bingen am Rhein Heinrich Christian Adam Eckart [3]. Der nedtegnet han sine misjonariske og naturvitenskapelige erfaringer og innsikter. I sine skrifter beskrev han hverdagen som misjonær blant indianerne i Amazonas, om indianernes kår, og skildret sine og sine medbrødres ledelser i de underjordiske fangehullene under den lange tiden i fangenskap i Almeida og St. Julian.

I 1792 flyktet han unna de franske revolusjonsstyrker og kom seg til Nürnberg.

I år 1803 reiste Eckart til Russland, der jesuittordenen ikke var forbudt. Der ble pater Eckhart gjenintegrert i ordenen. Han virket en tid som novisemester i Dünaburg (Daugavpils i dagens Latvia), og ble senere forflyttet til ordenens kollegium lenger inne i Russland, i Polatsk. Han døde 29. juni 1809 i Polatsk, som i dag er del av Belarus.[4]

Referanser rediger

  1. ^ (de) Josef Albert Otto SJ: «Eckart, Anselm Franz Dominik von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 283 f. (digitalisering).
  2. ^ Uwe Glüsenkamp: Das Schicksal der Jesuiten aus der Oberdeutschen und den beiden Rheinischen Provinzen nach ihrer Vertreibung aus den Missionsgebieten des portugiesischen und spanischen Patronats (1755-1809) sehepunkte 9 (2009), Nr. 2
  3. ^ Kurmainzischer Hof- und Staats-Kalender auf das Jahr 1790, St. Rochus Hospitals-Buchdruckerei, 1790, s. 16
  4. ^ Missionar Anselm Eckart dokumentierte im 18. Jahrhundert Pflanzen- und Tierwelt Buchveröffentlichung über Mainzer Jesuiten in Brasilien, Mainzer Bistumsnachrichten nr. 19, 21. mai 2014

Litteratur rediger

  • Nelson Papavero, Antonio Porro (utg.): Anselm Eckart SJ e o Estado do Grao-Pará e Maranhao Setecentista (1785) (= Anselm Eckart SJ und die Staatsprovinz von Groß-Para und Maranhao im 18. Jahrhundert), Museo Goeldi, Belém, 2013, ISBN 978-85-61377-73-1
  • Antonio Porro: Uma crônica ignorada: Anselm Eckart e a Amazônia setecentista, Universitetet i São Paulo, São Paulo, Brasil