Anne Marie Wibble (født Ohlin 13. oktober 1943 i Stockholm, død 14. mars 2000 samme sted) var en svensk samfunnsøkonom og politiker for Folkpartiet. Hun var finansminister fra 1991 til 1994, den første kvinnen i dette embetet i Sverige.

Anne Wibble
Født13. okt. 1943Rediger på Wikidata
Stockholm
Død14. mars 2000Rediger på Wikidata (56 år)
Stockholm
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Finansminister i Sverige (1991–1994)
  • medlem av Riksdagen (1985–1988 Swedish Riksdag, 1985–1988)
  • medlem av Riksdagen (1988–1991 Swedish Riksdag, 1988–1991)
  • medlem av Riksdagen (1991–1994 Swedish Riksdag, 1991–1991)
  • medlem av Riksdagen (1994–1998 Swedish Riksdag, 1994–1997)
  • medlem i finanskomiteen (1986–1988)
  • medlem i finanskomiteen (1994–1997) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCivilekonom
lisensiat (studieretning: samfunnsøkonomi)
Utdannet vedHandelshøyskolen i Stockholm (1960–)
Stanford University
FarBertil Ohlin[1]
MorEvy Ohlin[1]
SøskenTomas Ohlin
PartiFolkpartiet
NasjonalitetSverige
GravlagtGalärvarvskyrkogården (2000–)[2]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun var yngste datter av Bertil Ohlin, økonomen som ble tildelt Nobels minnepris i økonomi i 1977.[3] Da datteren ble født var faren professor ved Handelshøyskolen i Stockholm og medlem av Riksdagen. I 1944 ble han partileder i Folkpartiet, et verv han hadde til 1967. 1944–1945 var han også handelsminister.

Wibble studerte til siviløkonom ved Handelshögskolan i Stockholm og avla civilekonomexamen i 1966.[3] Deretter tok hun mastergrad i økonomi ved Stanford University i USA. I 1973 avla hun lisensiateksamen ved Handelshögskolan i Stockholm.[4]

Før hun reiste til USA, giftet hun seg og tok etternavnet Wibble.[3]

Hun arbeidet noen år ved Handelshögskolan, i landstinget i Stockholms län og var deretter i arbeidsmarkedsdepartementet fra 1980 til 1982.[4] Deretter begynte hun å arbeide for Folkpartiets riksdagsgruppe.

Politisk karriere rediger

Den politiske karrieren startet lokalt i Täby, der hun satt i kommunestyret fra 1977 til 1985. I 1985 ble hun valgt til Riksdagen. Der engasjerte hun seg i økonomisk politikk og var sentral i forhandlingene som førte til enighet mellom partiene om skattereform.[4]

Da Carl Bildt dannet en borgerlig koalisjonsregjering i 1991, ble Wibble finansminister.[5] Hun var landets første kvinnelige finansminister.[4] Som finansminister måtte hun håndtere valutakrise og økonomiske nedgangstider, omtalt som den verste økonomiske krise i Sverige siden 1930-årene.[3] Hun forhandlet kutt i offentlige utgifter med sosialdemokratene. I hennes periode som finansminister fikk Riksbanken en friere stilling. Hun sto videre bak avregulering av telekommunikasjonssektoren, energiforsyning og samferdsel.[3] Wibble var involvert i Sveriges forhandlinger om medlemskap i Den europeiske union.[3]

Etter at Bildts regjering gikk av i 1994, vendte Wibble tilbake til Riksdagen. Hun forsøkte i 1995 å bli partileder i Folkpartiet etter Bengt Westerberg, men tapte kampen mot Maria Leissner.[4]

I 1997 trakk Wibble seg fra politikken og ble sjeføkonom i Industriförbundet.[4]

Utmerkelser rediger

Wibble ble i 1998 tildelt H.M. Konungens medalj i 12. størrelse i Serafimerordenens bånd.[6]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Anne Marie Wibble», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID AnneWibble, besøkt 29. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Wibble, Anne Marie, besøkt 14. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Carl B. Hamilton: «Anne Wibble, 1943–2000», i Ronald Findlay, Lars Jonung og Mats Lundahl (red.): Bertil Ohlin: A Centennial Celebration (1899-1999), The MIT Press, 2002, s. xii.
  4. ^ a b c d e f Anders Johnson: «Anne Marie Wibble», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Lest 13. januar 2019.
  5. ^ «Anne Wibble är död», Aftonbladet, 15. mars 2000. Lest 13. januar 2019.
  6. ^ Sök ordens- och medaljförläningar Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine., kungahuset. Lest 13. januar 2019.

Eksterne lenker rediger