Anne Wibble
Anne Marie Wibble (født Ohlin 13. oktober 1943 i Stockholm, død 14. mars 2000 samme sted) var en svensk samfunnsøkonom og politiker for Folkpartiet. Hun var finansminister fra 1991 til 1994, den første kvinnen i dette embetet i Sverige.
| Anne Wibble | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. okt. 1943[1] Kungsholm[1] | ||
| Død | 14. mars 2000[1] (56 år) Täby församling, Stockholms stift[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Civilekonom lisensiat (studieretning: samfunnsøkonomi) | ||
| Utdannet ved | Handelshøyskolen i Stockholm (1960–) Stanford University | ||
| Far | Bertil Ohlin[2] | ||
| Mor | Evy Ohlin[2] | ||
| Søsken | Tomas Ohlin | ||
| Parti | Folkpartiet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Galärvarvskyrkogården (2000–)[3] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHun var yngste datter av Bertil Ohlin, økonomen som ble tildelt Nobels minnepris i økonomi i 1977.[4] Da datteren ble født var faren professor ved Handelshøyskolen i Stockholm og medlem av Riksdagen. I 1944 ble han partileder i Folkpartiet, et verv han hadde til 1967. 1944–1945 var han også handelsminister.
Wibble studerte til siviløkonom ved Handelshögskolan i Stockholm og avla civilekonomexamen i 1966.[4] Deretter tok hun mastergrad i økonomi ved Stanford University i USA. I 1973 avla hun lisensiateksamen ved Handelshögskolan i Stockholm.[5]
Før hun reiste til USA, giftet hun seg og tok etternavnet Wibble.[4]
Hun arbeidet noen år ved Handelshögskolan, i landstinget i Stockholms län og var deretter i arbeidsmarkedsdepartementet fra 1980 til 1982.[5] Deretter begynte hun å arbeide for Folkpartiets riksdagsgruppe.
Politisk karriere
redigerDen politiske karrieren startet lokalt i Täby, der hun satt i kommunestyret fra 1977 til 1985. I 1985 ble hun valgt til Riksdagen. Der engasjerte hun seg i økonomisk politikk og var sentral i forhandlingene som førte til enighet mellom partiene om skattereform.[5]
Da Carl Bildt dannet en borgerlig koalisjonsregjering i 1991, ble Wibble finansminister.[6] Hun var landets første kvinnelige finansminister.[5] Som finansminister måtte hun håndtere valutakrise og økonomiske nedgangstider, omtalt som den verste økonomiske krise i Sverige siden 1930-årene.[4] Hun forhandlet kutt i offentlige utgifter med sosialdemokratene. I hennes periode som finansminister fikk Riksbanken en friere stilling. Hun sto videre bak avregulering av telekommunikasjonssektoren, energiforsyning og samferdsel.[4] Wibble var involvert i Sveriges forhandlinger om medlemskap i Den europeiske union.[4]
Etter at Bildts regjering gikk av i 1994, vendte Wibble tilbake til Riksdagen. Hun forsøkte i 1995 å bli partileder i Folkpartiet etter Bengt Westerberg, men tapte kampen mot Maria Leissner.[5]
I 1997 trakk Wibble seg fra politikken og ble sjeføkonom i Industriförbundet.[5]
Utmerkelser
redigerWibble ble i 1998 tildelt H.M. Konungens medalj i 12. størrelse i Serafimerordenens bånd.[7]
Referanser
rediger- ^ a b c d Sveriges dödbok 1815–2022, oppført som Wibble, Anne Marie[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Anne Marie Wibble», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID AnneWibble, besøkt 29. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Wibble, Anne Marie, besøkt 14. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Carl B. Hamilton: «Anne Wibble, 1943–2000», i Ronald Findlay, Lars Jonung og Mats Lundahl (red.): Bertil Ohlin: A Centennial Celebration (1899-1999), The MIT Press, 2002, s. xii.
- ^ a b c d e f Anders Johnson: «Anne Marie Wibble», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Lest 13. januar 2019.
- ^ «Anne Wibble är död», Aftonbladet, 15. mars 2000. Lest 13. januar 2019.
- ^ Sök ordens- och medaljförläningar Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine., kungahuset. Lest 13. januar 2019.
Eksterne lenker
rediger- (sv) Anne Wibble hos Sveriges riksdag