Anne Krigsvoll

Anne Krigsvoll
Født	Anne Katharine Krigsvoll; 4. feb. 1957 (64 år); Trondheim
Beskjeftigelse	Skuespiller
Utdannet ved	Statens teaterhøgskole
Far	Anders Krigsvoll
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle (1988), Amandaprisen for beste kvinnelige birolle (2015), Heddaprisen for beste kvinnelige medspiller (2019), Heddaprisen (1999), Kanonprisen for beste birolle (2015)
Aktive år	1982–
IMDb	IMDb

Anne Katharine Krigsvoll (født 4. februar 1957 i Trondheim) er en norsk skuespiller som har vært ansatt ved Nationaltheatret i flere tiår. På TV har hun blant annet gjort seg bemerket i dramaserien Av måneskinn gror det ingenting (1987), mens hun på scenen har gjort seg spesielt bemerket i oppsetninger som Skammen (1998) og Meg nær (2019). På film har hun gjort seg spesielt bemerket i Kvinner i for store herreskjorter (2015).

SkuespillerkarriereRediger

Krigsvoll gikk ut av Statens Teaterskole i 1982.

Hun scenedebuterte i 1982 i Camino real på Nationaltheatret og har siden tolket en rekke roller ved teatret, blant annet rollen som Kassandra i Trojanerinner (1984), Petra von Kant i Petra von Kants bitre tårer, Tone i Reddet, Helen i Parken, Idun Hov i Skammen (en rolle hun mottok Heddaprisen 1999 for), Lotte i Stort og smått, Fru Bruscon i Teatermakeren, Ella Rentheim i John Gabriel Borkman, Moren i Krig, Alice i Dødsdansen, Kvinna i Skuggar, Inger i Markens Grøde, Tone i Ekteskap på vidt gap, Mor Åse i Peer Gynt, Astrid i Personer, steder og ting og En fremmed i Meg nær (som hun mottok Heddaprisen 2019 for) og Winnie i Lykkedager (2020).^[5]

Hun TV-debuterte i miniserien Strindberg, et liv (1985), og spilte hovedrollen i Arild Brinchmanns miniserie Av måneskinn gror det ingenting fra 1987, basert på en bok av Torborg Nedreaas. I 2012 spilte hun den kvinnelige lensmannen Laila Hovland i komiserien Lilyhammer. I 2005 var hun programleder for NRK-serien Danseglede.^[6]

Hun filmdebuterte i 1984 i Lars i porten. Hun har ellers medvirket i spillefilmer som For dagene er onde (1991), Uro (2006) og Kvinner i for store herreskjorter (2015). Hun fikk både Kanonprisen og Amandaprisen for sistnevnte.

Hun er datter av kunstneren Anders Krigsvoll, som i 33 år var tilknyttet Trøndelag Teater, og Agnes født Strømsvik.^[7]

1988 Amandaprisen for sin rolle i miniserien Av måneskinn gror det ingenting i NRK Fjernsynsteateret
1999 Heddaprisen for fremragende sceneprestasjon for sesongen 1998 – 1999 med særlig vekt på rollen som Idun i Bergljot Hobæk Haffs Skammen på Nationaltheatret
2003 Gammleng-prisen i klassen skuespiller
2015 Amandaprisen i klassen beste kvinnelige biolle for sin rolle i filmen Kvinner i for store herreskjorter^[8]
2016 Kanonprisen i klassen beste birolle for sin rolle i filmen Kvinner i for store herreskjorter^[9]
2019 Heddaprisen for sin rolle i skuespiller Meg nær på Nationaltheatret

^ ČSFD, ČSFD person-ID 385460^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0471287, besøkt 10. januar 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Trøndelag Teater, www.trondelag-teater.no, besøkt 28. juni 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Montages, «Louder Than Bombs og Bølgen ble årets store Kanonpris-vinnere i Trondheim»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Anne krigsvoll | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (norsk). Besøkt 20. oktober 2020.
^ «Danseglede fra Tromsø». arkiv.nrk.no. 2005. Besøkt 20. oktober 2020.
^ «Anders Krigsvoll - jubileumsgave til teatret». Teatrets Venner - venneforeningen til Trøndelag Teater. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 05.09.2016.
^ «Her er Amanda-vinnerne». nrk.no. 15. august 2015. Besøkt 3. april 2021.
^ ««Bølgen» tok storeslem». dagbladet.no. 10. mars 2016. Besøkt 3. april 2021.

Anne Krigsvoll
Født		Anne Katharine Krigsvoll 4. feb. 1957^[1]^[2] (64 år) Trondheim^[3]
Beskjeftigelse		Skuespiller
Utdannet ved		Statens teaterhøgskole
Far		Anders Krigsvoll
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle (1988), Amandaprisen for beste kvinnelige birolle (2015), Heddaprisen for beste kvinnelige medspiller (2019), Heddaprisen (1999), Kanonprisen for beste birolle (2015)^[4]
Aktive år		1982–
IMDb		IMDb