Åpne hovedmenyen

Vestavind (TV-serie)

norsk tv-dramaserie og slektskrønike
Vestavind
Generell informasjon
SjangerDrama
Prod.landNorsk
Sesonger2
Lengde50 min. (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
MedvirkendeAnne Marit Jacobsen
Sven Nordin
Wenche Foss
Kim Haugen
Dennis Storhøi
m.fl.
Bak kamera
ProdusentMagne Bleness
Bitte Monn-Iversen
TittelmusikkEgil Monn-Iversen
Sending
Periode6. mars 199430. april 1995
TV-kanalNRK1
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3
LydformatMono
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata

Vestavind var en norsk dramaserie som gikk på NRK i 1994 og 1995. De fleste scenene ble spilt inn i Sauda, som var scene for det tenkte stedet Lovranger, og i Oslo. Serien fulgte forskjellige familier i forskjellige samfunnsklasser fra annen verdenskrig og frem til 1972.

Vestavind var inspirert av den danske serien Matador.[1]

Serien ble sendt i reprise høsten 1999.

1. januar 2014 ble alle episodene av serien tilgjengelige på NRKs Nett-TV.[2]

Innhold

FamilierRediger

Bondefamilien Norvald Tveit skapte historien om familien på gården Nedrebø i nærheten av det fiktive tettstedet Lovranger på Vestlandet. Sivert Nedrebø (Per Jansen) er gift med Anna (Anne Marit Jacobsen), og sammen har de to barn, sønnen Hallvard (Lasse Lindtner) og Agnes (Hildegun Riise). I tillegg bor Siverts’ aldrende og allvitende mor, Marie (Wenche Foss), på gården, samt gårdskaren Bellest (Nils Sletta). I starten av serien jobber Hallvard i industrien i Lovranger, men utover i serien klatrer han oppover og sitter til slutt som utviklingssjef. Han gifter seg med Emma Engan (Liv Bernhoft Osa) og får barna Svein-Arne (Bjarte Hjelmeland) og Annie (Kjersti Elvik). Agnes har en romanse med den velstående Georg Ahlsen (Bjørn Skagestad) ved krigens slutt, og dette resulterer i at hun blir mor til Joakim (Henrik Mestad). Da hun senere velger å flytte til Oslo for å søke arbeid og for å konfrontere Georg, blir Joakim igjen hos besteforeldrene på Nedrebø. Agnes møter etter hvert Ivar Torgersen (Sven Nordin), som hun gifter seg med. Hun ønsker å hente Joakim til Oslo, men foreldrene hennes nekter. Agnes og Ivar får to tvillingdøtre, Gun (Iren Reppen) og Ann-Karin (Nina Woxholtt), og bosetter seg på Lambertseter. Mot slutten av serien skranter ekteskapet til Agnes og Ivar, og Agnes søker tilbake til Georg Ahlsen. Deres sønn Joakim gifter seg med nordlandsjenta Elna (Kjersti Holmen), og tar til seg hennes datter som sitt eget barn. I siste episode blir det dessuten kjent at Joakim og Elna skal ha barn.

Industriarbeiderfamilien Kjartan Fløgstad skrev om familien Engan, som var knyttet til industrivirksomheten i Lovranger. Algot Engan (Espen Skjønberg) har jobbet og slitt på fabrikken i hele sitt yrkesaktive liv, og har respekt som tillitsvalgt for arbeiderne. Han er enkemann og når serien starter bor han sammen med sin datter Emma (Liv Bernhoft Osa). Hennes romanse og senere ekteskap med ”oppkomlingen” Hallvard Nedrebø (Lasse Lindtner) faller ikke i god jord hos Algot. At Hallvard er sønn av Algots rival Sivert Nedrebø (Per Jansen) gjør ikke ting stort bedre.

Rikmannsfamilien Historien om den velstående familien Ahlsen på Frogner i Oslo ble skrevet av Lars Saabye Christensen. Alfred Ahlsen (Henrik Scheele) driver familiebedriften, en manufakturforretning. Han er sønn av Christine Ahlsen (Mona Hofland), som etter ektemannens død bor sammen med sønnen og hans familie. Alfred er gift med Monica (Liv Steen), og har sønnene Wilhelm (Håkon Høst Brunsell og Dennis Storhøi) og Christian (Sverre Solberg). Nå og da bor også Alfreds yngre bror, Georg (Bjørn Skagestad), hos dem, men han er en omflakkende sjel. Når Agnes Nedrebø (Hildegun Riise) en dag står på døren og forteller at Georg er far til hennes barn, tar Christine Ahlsen henne til seg og sørger for at Alfred gir henne på husrom og arbeid. Utover i serien møter Ahlsen økonomiske utfordringer, og forretningen blir nedlagt. Eldstesønnen Wilhelm slår seg imidlertid opp, om enn på noe spekulative måter. Han blir gift med Turid (Agnete Haaland) og de bygger seg villa i Holmenkollåsen. Ekteskapet er ikke det aller beste, og Turid har en affære med en bilmekaniker, Ivar Torgersens lillebror (Kim Haugen). Da hun blir gravid kommer dette for en dag, da Wilhelm forteller henne at han ikke kan få barn.

Arbeiderklassefamilien i Oslo Torill Thorstad Hauger skrev om familien Torgersen i Vika i Oslo. Den bestod av Alf Torgersen (Joachim Calmeyer) og hans kone (Sidsel Sellæg), samt deres sønner (Sven Nordin og Kim Haugen). Yngstesønnen startet etter hvert et bilverksted, og moren, som med tiden ble enke, var vaskedame hos han.

ProduksjonRediger

Stein Ørnhøi var opprinnelig prosjektleder for Vestavind, men han trakk seg i 1991 etter uenighet om økonomi og kunstnerisk profil.[1] Han ble erstattet av Magne Bleness.[3] Samtidig trakk de fire manusforfatterne Norvald Tveit, Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad og Torill Thorstad Hauger seg fra prosjektet. Manusforfatterne hadde samarbeidet tett med Ørnhøi, men konflikten gjorde at de ikke var involvert i selve produksjonen.[4]

Regi Knut Andersen, Per Bronken, Svein Scharffenberg

Manus Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad, Torill Thorstad Hauger og Norvald Tveit

Manusbearbeidelse Per Bronken

Musikk Egil Monn-Iversen

Produsenter Magne Bleness og Bitte Monn-Iversen

Scenografi Grethe Hejer og Kristin Sundt-Hansen

Foto Leiv Ove Bergundhaugen og Arne Borsheim

Bilderegi Otto Valsø

Redigering Knut Hansen, Arne Johnny Karlsson og Trond Nystedt

Innspillingsledelse Simen Bang-Hansen, Nikolai Bleness, Ole Martin Bryn, Dorte Wormdal

Script Brit Flatland, Randi Katrine Olsen, Ingrid Wiese

Lydansvarlige Frank Hanssen og Hans Brubak

Lysdesign Bjørn Wilberg

Kostymedesigner Gerd Johnsrud

ReferanserRediger

  1. ^ a b « Vestavind kommer». Aftenposten. 10. mai 1991.
  2. ^ NRK.no Vestavind på NRKs Nett-TV, NRK Nett-TV, 1. januar 2014.
  3. ^ «Mye ny norsk TVdramatikk». Aftenposten. 27. juni 1991.
  4. ^ «Storm rundt 'Vestavind'». Aftenposten. 26. januar 1992.

Eksterne lenkerRediger