Anne Grimdalen

norsk billedhugger

Anne Marie Grimdalen (født 1. november 1899, død 3. oktober 1961) var en norsk billedhugger. Hun er mest kjent for sine mange dyreskulpturer, og for rytterstatuen av Harald Hardråde på Oslo rådhus.

Anne Grimdalen
Anne Grimdalen i 1949.
Født1. nov. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Skafså
Død3. okt. 1961[2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Oslo[5]
BeskjeftigelseBilledhugger Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
NasjonalitetNorge
GravlagtSkafså kirkegård[6]
Kjente verkRytterstatuen av Harald HardrådeOslo rådhus
Off. nettstedwww.visittelemark.no/vest-telemark-museum/museum/grimdalstunet-p515263 

Bakgrunn og arbeid rediger

 
Bygningen på Grimdalstunet i grenda Skafså i Tokke i Telemark der Anne Grimdalen vokste opp

Anne Grimdalen var født på Grimdalen, en fjellgård på Skafså i Telemark. I 1922 reiste hun til Oslo for å søke seg inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Her studerte hun fra 1923 til 1926. Deretter gikk hun på Kunstakademiet, hvor hun studerte under Wilhelm Rasmussen.

I 1927 fikk hun et arbeid antatt på Vårutstillingen, det var «Gaupe», som ble kjøpt av Otto Valstad fra Asker etter at hennes inspirator Henrik Sørensen hadde gjort ham oppmerksom på skulpturen. Valstad gav henne også den første bestilling, «To lekende bjørneunger». Som kunstnere flest hadde hun i perioder dårlig råd, og i en periode først på 1930-tallet fikk hun bo hos Valstad, som også senere kjøpte flere arbeider av henne.

Fra 1928 ble hun også antatt på Høstutstillingen. Ti år senere vant hun konkurransen om utsmykkingen av Oslo rådhus. Arbeidene til dette ble først ferdig etter krigen.

Hele livet var Anne Grimdalen opptatt av å lære. Hun dro på studiereiser til Danmark, Tyskland, Italia, Hellas, Frankrike, England og Spania og deltok på Verdensutstillingen i Paris i 1937. Allerede i 1940 hadde hun en retrospektiv utstilling i Nasjonalgalleriet. Hun fikk Statens kunstnerlønn fra 1959.

Anne Grimdalens vei finnes både i Stavanger og i Sandnes.

Grimdalstunet i Tokke (på veien mellom Dalen og Setesdal) er et museum over Anne Grimdalens kunst. Museet ble bygget på hennes hjemsted med finansiering fra fylkeskommunen, kommuner, gaver, innsamlinger og lotteri.[7] Et utsnitt av hodet på hennes Harald Hardråde-skulptur ble i 1950 brukt som motiv på en serie frimerker i anledning Oslos 900-årsjubileum. Hodet var montert sammen med silhuetten av Oslo rådhus.[8]

Noen verker rediger

 
Vestveggen på Oslo rådhus med Anne Grimdalens monumentale «Harald Hardråde» (1950). Nedenfor er hennes «Tømmerfløterne» (1947) og «Dyrefontenen» (1947) på plassen foran.
 
Monumentet over Magnus Brostrup Landstad fra 1951 ved Seljord kirke.
 
«Lekende bjørnunger» i Rotterdam i Nederland.

Litteratur rediger

  • Grimdalen, Anne, Slik var det – : Livsglimt. 2 bind, 1973 og 1974
  • Åsen, Kjell Anne Grimdalen : kunstnar og medmenneske utg. i samarbeid med Anne Grimdalens minne. Lunde forlag 1999 ISBN 82-520-3241-9
  • Nerhus, Hans Eventyret Anne Grimdalen slik ho sjølv har fortalt det : (Festskrift til Anne Grimdalen). Bokcentralen 1960. Med bibliografi.
  • Kjerschow, Elsebet. «Fra dekorativ dyreskulptur til monumental triumf, en presentasjon av Anne Grimdalens kunst med fokus på rådhusutsmykningene» I: Årbok for Telemark, 1999. Årbok for Telemark 1999 har en rekke artikler om Anne Grimdalen.

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne_Grimdalen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Anne_Grimdalen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anne Marie Grimdalen, Norsk biografisk leksikon ID Anne_Grimdalen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 9c71e9e8-5391-4281-afd6-6a8e76a86870, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ rkd.nl, besøkt 16. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Anne Marie Grimdalen, (01.november 1899 - 03.oktober 1961).», besøkt 26. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Norgesrevyen. Faktum Forlag. 1974. s. 270. 
  8. ^ NK 385; dnf.as
  9. ^ bilde Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger