Annan (skotsk-gælisk: Inbhir Anainn) er en by (town) og tidligere kongelig burgh ved elven Annan i Dumfries and Galloway, sørvest i Skottland. Den ligger omkring 24 km fra Dumfries. Folketallet er for 2020 beregnet til 8 760 innbyggere.[1]

Annan
Skotsk gælisk: Inbhir Anainn
Annan.jpg
Feiring i Annans sentrum i 2008.
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:Dumfries and Galloway
StatusBy (town)
Befolkning8 760 (2020)
Postkode:DG 12

Annan
54°58′59″N 3°15′58″V

Historisk en del av Dumfriesshire, inkluderer dens offentlige bygninger Annan Academy, hvor forfatteren Thomas Carlyle var elev, og en georgiansk bygning nå kjent som «Bridge House». Annan har også et historisk ressurssenter. I Port Street kan man se bygninger hvor vinduene er murt igjen for å slippe å betale vindusskatt, en spesiell form for eiendomsskatt. De fleste husene i sentrum er bygget av rød sandstein. Blant offentlige bygninger er rådhuset i viktoriansk stil fra 1878. Byen har et Historic Resources Centre.

HistorieRediger

 
Restene av festningen i Annan til høyre, kalt for Mote of Annan da den først besto av jordvoller og palisader, en motte-and-bailey.
 
Steinbroa over elva Annan

Det finnes romerske levninger i området rundt byen.[2] Senere bygde slekten de Brus, som etter hvert ble kjent som slekten Bruce, festningen Annan. Andre slekter som er assosiert med byen er Balliol og Douglas. Byen led under stadige angrep under grensekrigene mellom England og Skottland. Det var i slaget ved Annan i desember 1332 hvor tilhengerne av Bruce overvant styrkene til Edward Balliol under den skotske uavhengighetskrig.[2]

Bruce's Well («Bruces kilde») er en naturlig kilde som ligger på kanten av elven Annan like nedstrøms Gala Burn og Glen. Det er assosiert med Robert Bruce som registrert av Historic Environment Scotland og er en viktig del av lokal historie.[3][4]

I løpet av lovløsheten i grenseområdene mot England ble innbyggerne gjentatte ganger utsatt for overgrep fra mosstropper (soldater som hadde desertert eller dimitert) og gjennom feider til rivaliserende familier, i tillegg til tapene forårsaket av den skotske uavhengighetskrigen.[2] Under sin retrett fra Derby bodde «Bonnie Prince» Charles Edward Stuart i High Street på vertshuset der restaurenaten Back to the Buck nå står.[5]

Ved å være lokalisert langs elven fungerte Annan som en maritim by hvis verft bygde mange klippere og andre båter. En varde på brygga til minne om Robert Burns, som jobbet som avgiftskontrollør her på 1790-tallet. Selv om havnen nå hovedsakelig er tørr, gjenstår noen få strandede båter.

En havnestiftelse ble etablert i 1897 for å forbedre havnen.[2] Den lille havnen Newbie Harbor lå på den andre siden av elven Annan nær Newbie Mill og betjente det gamle Newbie Castle og baroniet.

Annan rådhus ble bygget i skotsk baronstil ved bruk av den lokale sandsteinen og ferdigstilt i 1878.[6]

 
Statue av frihetshelten Robert Bruce

I 1901 var befolkningen på 5 805 innbyggere, og de bodde hovedsakelig i røde sandsteinsbygninger.[2]

Svingskive for jernbane ble designet og utviklet i Annan; den kan sees i dag på National Railway Museum i York.

I 2021 ble byen påvirket av kraftig nedbør og flom, noe som resulterte i kollaps av to gangbroer ved elven Annan. Broen Cuthbertson Memorial Bridge, ned fra Galabank og med tanke på A75-omkjøringsveien, ble fullført i 1957 til minne om kirurgløytnant William Cuthbertson som døde i andre verdenskrig. I mellomtiden var broen Diamond Jubilee Bridge, tilgjengelig fra Warmanbie-veien, mye eldre etter å ha blitt bygget i 1897 for å minnes dronning Victorias 60ende år på tronen. Lokalbefolkningen ble svært deprimerte av at broene ble feid bort da de var symbolske, livsviktige og viktige for lokalsamfunnet. Den nærmeste kryssingen av elven er sør ved Annan Bridge og i nord er det Brydekirk.[7]

Edward Irving ble født og vokste opp i byen, og det står en statue av ham på kirkegården. En annen kjent skotsk predikant, Robert Murray M'Cheyne, ble ordinert i Annen.

Utenfor byen ligger Hoddom Castle, et slott bygget av John Maxwell, 4. Lord Herries ca. 1552–1565.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Annan», Encyclopædia Britannica, bind 2 (11. utg.), Cambridge University Press, s. 63

Eksterne lenkerRediger

(en) Annan, Dumfries and Galloway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons