Anna Smith
Anna Smith (født 19. november 1857, død 1906) var en norsk operasanger.
| Anna Smith | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1857 | ||
| Død | 16. juni 1906 | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, operasanger | ||
| Søsken | Einar Smith Ove Ekman | ||
| Barn | Edgar Smith Berentsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Anna Smith var datter av kjøpmann Jens Emil Smith (født 29. oktober 1820 i Christiania, død 22. august 1868 samme sted) og Ingeborg Birgitte Olsen (født 28. september 1818 i Christiania, død 26. februar 1902 samme sted).[1][2] Hun var søster av arkitekt Einar Smith, og halvsøster av arkitekt Ove Ekman.[3]
Hun giftet seg i Chicago 26. april 1890 med legen Berent Martin Berentsen (1843–1912). Han alternerte mellom å bruke etternavnet «Berentsen» og «Behrens». Etter å ha tatt medisinsk embetseksamen i Christiania i 1875 etablerte han seg som lege i Chicago i 1882.[4] Sammen fikk ekteparet sønnen Edgar Smith Berentsen, som ble født i Chicago i 1895. Som voksen ble sønnen arkitekt i Christiania, og gikk inn i sin onkel Einar Smiths praksis.[5]
Utdannelse rediger
I 1880-årene studerte Anna Smith sang ved Musikkonservatoriet i Dresden, i likhet med en rekke andre norske sangere.[6]
Sangkarriere rediger
Anna Smith ga konserter både i Norge og i utlandet. Hun fikk meget gode kritikker også utenlands, og ble av flere anmeldere sammenlignet med den verdensberømte sangerinnen Emma Thursby.
Debutkonserten rediger
Den 24. februar 1882 stod følgende notis på trykk i Hedemarkens Amtstidende:
Den unge norske Sangerinde Frk. Anna Smith, der i flere Aar har opholdt sig i Dresden, hvor hun har studeret under Frah. August Göze, vilde iflg. «Mgbl.» lade sig høre her i sit Fædreland for første Gang Onsdag den 22. d. M. ved en selvstændig Koncert, som hun giver i Brødrene Hals' Lokale. De brilliante Udtalelser, som ere blevne hende tildel, overalt hvor hun er optraadt i Udlandet, vil vidstnok bidrage til, at Publikum imødeser denne Koncert med mere end almindelig Interesse. I Dresden f. Er., hvor hun optraadte kort Tid efter Emma Thursby, udtalte Kritiken sig saa anerkjendende om Frøken Smith, at den endog stillede hende i Linie med denne berømte Sangerinde. Efter Forlydende afreiser hun allerede om nogle Dage til Tyskland, hvor hun er engageret til at medvirke i flere Konserter.[7]
Anmeldelser (utvalg) rediger
1884: Stavanger, Gøteborg og Paris rediger
Den 20. oktober 1884 opplyste Stavanger Amtstidende at pianistinnen Karen Ølstad og sangerinnen Anna Smith skulle holde konsert sammen i Stavanger to dager senere. Om Anna Smith skrev avisen blant annet:
Frøken Smith have vi hørt omtale som en Sangerinde, der har optraadt med meget Held ved Koncerter i Paris. Gøteborgsposten siger (---) om Frk. Smith, at hun er en fortræffelig Sangerinde. Hendes Stemmer er «blød og behagelig som Lærkens Triller, og hun behersker den med en overlægen og fabelagtig udviklet Teknik. Vi kunde,» tilføier Gøteborgsposten, «ikke nok berømme den Kunstmæssighed, Sjælfuldhed og sande Opfatning, hvormed hun tolkede de forskjellige Tonebilleder.» Stavanger Musikelskere ville formentlige gjerne gjøre Bekjendtskab med disse to unge Kunstnerinder.[8]
1885: Bergen og Riga rediger
Bergens Tidende inneholdt 25. oktober 1884 en lengre omtale av Anna Smiths nylige suksess i Riga, under overskriften «En norsk Emma Thursby i Riga». Avisen gjengir en begeistret anmeldelse i Rigarsche Zeitung av en konsert der Smith medvirket, og siterer den latviske anmelderens reaksjon da han ser Smiths navn oppført i konsertprogrammet:
«Hvem er Frk. Anna Smith? Ingen ved det. Da træder den unge Dame frem; i Paavente af en Gjennemsnitspræstation holdt vi det ikke for nødvendigt at aabne helt de (?) Øren, da – hvad hændte os? Vi er fuldstændigt som elektriserede, med hver Tone voxer vor Spænding, vor Forbauselse, vor Overraskelse, og før de Broch'ske Variationer er tilende, ved vi fuldt vel, hvem Frøken Anna Smith – dog bort med dette formelle „Frøken“, en saadan Sangerinde kan vi simpelthen kalde „Anna Smith“ – egentlig er, en opgaaende Stjerne af første Rang paa den musikalske Himmel, en Nattergal, som i denne raa Høitid kommer for med fin Sølverstemme at trøste os for Tabet av sin sangrige Søster. Denne lille Stemmes Ynde er ikke til at beskrive, man drages ind i en saadan Tryllering, at man næsten kunde glemme at kritisere, hvis de endnu ikke ganske fuldkomne Triller ej mindede en derom. Men disse Triller er ogsaa det eneste, hvori den unge Kunstnerinde endnu maa øve sig; thi i alt andet er hendes Teknik ligetil forbløffende. Om hun synger legato eller staccato, adagio, eller presto, Cantilene(?) eller saadanne Koloraturer, at man maa holde Aandedrættet tilbage, naar man hører dem, overalt lige til inde i den trestrøgne Oktav den samme Stemmes vidunderlige Klang, aldrig svigtende Teknik.»[9]
1885: Christiania rediger
I 1885 medvirket Anna Smith på en konsert i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania som ble ledet av komponist og dirigent Ole Olsen. Hennes opptreden fikk rosende omtale i Nordisk Musik-Tidende nr. 12, desember 1885:
Frøken Anna Smith assisterede med flere Sange, som vakte Bifald, og en Amatør foredrog Cavatine af «Faust» med Akkompagnement af Orkester.[10]
USA rediger
Etter hvert dro Anna Smith til Amerika og etablerte sin sangkarriere der.[11] Hun stiftet familie, og fikk sønnen Edgar i Chicago i 1895.[12]
I 1901 var Anna Smith og ektemannen bosatt i Minneapolis, der han arbeidet som lege og hun som sangpedagog. De benyttet da etternavnet Behrens.[13]
Referanser rediger
- ^ Thomle, E.A. (1849-1936) (1893). «Berentsen (Behrens), Berent Martin». Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868: samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum. Christiania. s. 19.
- ^ Kobro, I. (1908). Norges læger: 1800-1908. Kristiania: Centraltrykkeriet. s. 80.
- ^ «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 24. februar 2017. «Familierelasjoner: Sønn av Bergitte Olsen / Jens Emil Smith»
- ^ Thomle, E.A. (1849-1936) (1893). «Berentsen (Behrens), Berent Martin». Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868: samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum. Christiania. s. 19.
- ^ «Edgar Smith Berentsen – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 24. februar 2017. «Edgar Smith Berentsen - Familierelasjoner: Sønn av Anna Smith, operasanger (1857 - 1906) Berent Martin Berentsen, lege (1843 - 1912)»
- ^ Qvamme, Børre; Bonafede, Cecilie Wiborg (1929-2012) (1990). Elisa Wiborg: norsk sanger i europeisk opera. Oslo: Norsk musikksamling, Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 21. ISBN 8270001694.
- ^ Hedemarkens Amtstidende 1882.02.24. Norge; Hedmark; Hamar;. 24. februar 1882.
- ^ Stavanger Amtstidende og Adresseavis. Norge; Rogaland; Stavanger. 20. oktober 1884.
- ^ En norsk Emma Thursby i Riga. Norge; Hordaland; Bergen: Bergens Tidende. 25. oktober 1884.
- ^ Gundersen, Egil A. (1997). Ole Olsen: mennesket, musikeren, majoren. Skien: E.A. Gundersen. s. 44. ISBN 8299248884.
- ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934); Høgh, Marie (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 331–332. «En hel del av vore norske kunstnerinder har fundet et hjem for sin kunst over i Amerika. Således søstrene Fanny og Cathinka Paulsen, Unni Lund, Aagot Lunde, Anna Smith, Ragna Linné Strubel, Gerda Danielsen, Olivia Dahl, Inga Ørner og Olive Fremstad.»
- ^ «Edgar Smith Berentsen – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 24. februar 2017. «Edgar Smith Berentsen - Familierelasjoner: Sønn av Anna Smith, operasanger (1857 - 1906) Berent Martin Berentsen, lege (1843 - 1912)»
- ^ Ulvestad, Martin (1865-1942) (1901). Norge i Amerika med Kart: Oplysninger om de norske Amerikanere, -deres Bosteder, Beskjæftigelse, større Foretagender. Minneapolis, Minnesota: Norge i Amerika Publishing. s. 341.