Anna Catharina Materna
Anna Catharina Materna (født von der Lühe 1731, død 1757) var en dansk skuespiller og dramatiker. Hun tilhørte de første skuespillerne på det danske kongelige teater, og hun ble senere en av de første kvinnelige dramatikere som fikk skuespillene sine oppført der.
| Anna Catharina Materna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 1731 København | ||
| Død | 3. sep. 1757 (26 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, forfatter, teaterskuespiller, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Aktive år | 1748– | ||
Liv og karriere rediger
Materna var barn av den adelige, men fattige, løytnanten Fredrik Siegfried Johann Hans von der Lühe (1705-50) og Mechtilde Siegfriede Jullern (d. 1763). Hun sluttet seg til teateret i 1748, da det ble annonsert etter kvinnelige skuespillere, som var mangelvare for den nyåpnede nasjonale scenen i København. Det var uvanlig, og det ble regnet som en stor skam for et medlem av adelen å opptre på scenen. Hun tok artistnavnet Materna for å skjule sin identitet.
Anna Catharina Materna ble egentlig ikke sett på som en spesielt talentfull skuespillerinne, men hun visste hvordan hun skulle skildre en adelskvinne. Hun ble ansett som perfekt for dette på scenen, og hun ble en primadonna på teateret i slike roller, som ble brukt mye som scene-ornament. Hun betraktes av noen som den første til å tolke rollen som subrette på den danske scenen. Hun var også gjenstand for mange rykter og intriger blant sine kolleger, spesielt fra hennes store rival Anna Dorothea Lund. Hun ble også ansett og snakket om som en kurtisane, og hadde en lang liste av elskere. I 1753 ble hun tilbudt en godtgjørelse for å bli en manns elskerinne, og forhandlingene ble håndtert av hennes mor. Samme år trakk hun seg tilbake fra scenen. I hennes avskjedsbrev til Ludvig Holberg, som hun sendte til ham da hun forlot teateret, sa hun at hennes kolleger aldri hadde latt et øyeblikk gå fra seg til å forsøke å sjikanere henne bort fra teateret. Hun skrev også om dem; «Jeg haver været dem mere til Last end til Nytte», men hun takket også Holberg for hans «stedse imod mig beviiste Godhed», og fremhever at det er ham hun har «for en stor Deel af min Lykke at takke; hvilken Erindring hviler hos mig og skal aldrig uddøe.» Samme år skrev Holberg en kodeks for opptreden for teateret og skjelte ut de som behandlet sine kolleger dårlig.
Hun giftet seg istedet i 1753 med adelsmannen Christian Albreckt von Passow (1732-1777) (men beholdt etternavnet Materna), et ekteskap som produserte et barn, som ble holdt hemmelig. Passow dro deretter fra Danmark til Trankebar i India, og selv om det var meningen at Materna skulle følge ham, ble dette aldri noe av. I stedet begynte hun en ny karriere som oversetter og forfatter av skuespill. Hun ble en av de første forfatterne i Europa til å bruke de gamle nordiske guder i sine skuespill, snarere enn de romerske guder og gudinner. Hun uttalte at hun ikke så noen grunn til å bruke romerske eller greske guder, da Danmark hadde så mange av sine egne. Tre av hennes skuespill ble oppført på scenen på Det kongelige teateret, og hun var en av de første innfødte danske kvinnelige forfattere til å få et stykke oppsatt der.[1]