Angrepet på Gamla Lödöse

Angrepet på Gamla Lödöse (nørrønt Ljodhus) vinteren 1226 til 1227 var et angrep den norske kongen Håkon Håkonsson rettet mot den svenske havnebyen ved Göta älv som svar på et overfall av ribbungene på den norske utsendingen til Danmark.

Bakgrunn rediger

I sommeren 1226 hadde ribbungene vært på høyden av sitt opprør og hadde hatt seieren i sikte da et hardt slag rammet dem. I Oslo ble anføreren Sigurd Ribbung syk og døde. Ribbungene bestemte seg for å fortsette kampen om tronen med Knut Håkonsson, sønn av birkebeinerhøvdingen Håkon Galen, som tronpretendent.[1]

Etter nederlaget ved slaget ved Aker i juli og kongens felttog opp til Mjøsa[2] valgte det nye kongsemnet å trekke over grensen til Sverige som etter Värmlandstoget i 1225 hadde ligget i ufred med Norge. Befolkningen på Østlandet merket snart de nye forholdene, for etter hvert som samholdet i ribbungflokken slo sprekker ble flere og flere menn fra de svenske grensebygdene og Götaland tatt inn i styrkene.

Knut Håkonsson vendte tilbake fra Värmland på høstparten og herjet med stor brutalitet i Østfold. Senere tok han med seg en flåte på flere skip fra Sverige over Eidskog og rodde ned i Mjøsa der han overfalt vaktstyrken på Hol gard i Ringsaker. Han sikret seg alle skipene som var samlet der og etterlatt av kongen. Kongen på sin side valgte å overvintre i Oslo. Da han fikk rede på de økende motsetningene blant opprørerne, sendte han brev til stormennene hos Knut Håkonsson. Dette var begynnelsen på slutten for ribbungene.[3]

Angrepet rediger

Om vinteren overvintret Knut Håkonsson og ribbungene i byen Gamla Lödöse ved Göta älv. Skule jarl hadde om høste sendt stormennene Kolbein Kjetterygg og Grunde Fehirde ut på et diplomatisk oppdrag til kong Valdemar Seier i Danmark. Om vinteren seilte de to norske stormennene hjemover, men de støtte på is ved innseilingsledene inn i Oslofjorden og la derfor om kursen mot Marstrand. I Gamla Lödöse fikk Knut Håkonsson rede på dette og med noen småskip dro han ut til havnen der han tok kontrollen over det norske skipet. Nesten hele mannskapet sammen med de to stormennene ble drept av ribbungene.

Kong Håkon Håkonsson lot sine mennene hogge råk i isen ut fra Oslo, et hardt arbeid som tok to dager. Deretter sendte han mange skuter og småskip ledet av de fem sveithøvdingene Lodin Gunnesson, Simon Kyr, Hallvard Bratte, Gunnbjørn og Olav Ingasson med ordre om å angripe den svenske byen der ribbungene hadde søkt tilflukt.

Birkebeinerne stevnet oppover elven til byen, men Knut Håkonsson var borte med hovedstyrken lengre oppe i landet. En av mennene hans, Bjørn Bakke, og en liten gruppe menn var i kastellet nord for byen. Birkebeinerne omringet kastellet og tvang garnisonen til å overgi seg, før de tok ut verdisakene og brente kastellet.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 145-146
  2. ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 146-147
  3. ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 148
  4. ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 150

Kilder rediger