Angela Hammitzsch
Angela Raubal Hammitzsch (født Hitler; 28. juli 1883 i Braunau i Østerrike, død 30. oktober 1949), var Adolf Hitlers eldre halvsøster.
| Angela Hammitzsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Angela Franziska Johanna Hammitzsch 28. juli 1883[1]  Braunau am Inn[2] | ||
| Død | 30. okt. 1949[1] (66 år) Hannover | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Ektefelle | Martin Hammitzsch (1936–1945)[2] | ||
| Far | Alois Hitler | ||
| Mor | Franziska Matzelsberger[3] | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Alois Hitler jr.
Adolf Hitler (halvbror på fars side)[2] Gustav Hitler (halvbror på fars side) Otto Hitler (halvbror på fars side) Edmund Hitler (halvbror på fars side) Paula Hitler (halvsøster på fars side) Ida Hitler (halvsøster på fars side) | ||
| Barn | Leo Raubal Geli Raubal Elfriede Hochegger | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Nazi-Tyskland Cisleithania | ||
Biografi rediger
Angela Hammitzsch ble født i grensebyen Braunau i Østerrike som det andre barnet til ekteparet Alois Hitler og Franziska Matzelberger (Alois' annen hustru). Moren døde året etter, i 1884. Angela og hennes bror Alois junior ble oppdratt av faren og av hans tredje hustru, Klara Hitler. Hennes halvbror Adolf Hitler var seks år yngre enn henne, og de kom til å stå hverandre svært nær.[trenger referanse] Hun var den eneste av søsknene som ble omtalt av Hitler i Mein Kampf.
Angela var gift med Leo Raubal, og sammen med ham fikk hun i 1906 sønnen Leo jr. I 1908 fikk hun datteren Angela (kalt Angelika eller «Geli» og i 1910 datteren Elfriede.
Ektemannen Leo Raubal døde i 1910. Ifølge en profil utviklet av det amerikanske OSS (CIAs forløper), flyttet Angela så til Wien.[trenger referanse] Der ble hun forstanderinne for Mensa Academia Judaica, et hjem for jødiske studenter. Hun forsvarte ved en anledning disse studentene mot antijødisk pøbel.[trenger referanse]
Angela hadde ikke hørt noe fra sin bror Adolf på ti år da han gjenopptok kontakten med henne i 1919. I 1928 flyttet hun og datteren Geli til Obersalzberg der hun ble Adolf Hitlers husholderske. Senere ble hun oldfrue for hans hushold i Berchtesgaden.
Adolf Hitler innledet et forhold av ikke helt avklart art med sin niese, Angelas datter Geli, som døde – antagelig for egen hånd – i 1931.[trenger referanse] I mellomtiden hadde Angela utviklet sterke motforestillinger mot Adolf Hitlers forhold med Eva Braun. Ifølge enkelte kilder forsøkte hun å advare Eva Braun mot risikoen ved å komme Adolf Hitler tett inn på livet.[trenger referanse] Til slutt forlot hun Berchtesgaden og flyttet til Dresden. Adolf Hitler brøt tvert av en hver forbindelse med henne og uteble fra hennes bryllup med professor Hammitsch.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Wolfgang Zdral: Die Hitlers. Die unbekannte Familie des Führers. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-593-37457-4.
als Taschenbuchausgabe: Lübbe Verlag, Bergisch Gladbach 2008, ISBN 978-3-404-61631-2, S. 100–120. - Marc Vermeeren: De jeugd van Adolf Hitler 1889–1907 en zijn familie en voorouders. Uitgeverij Aspekt, Soesterberg 2007, ISBN 978-90-5911-606-1.
- Oliver Halmburger, Thomas Staehler: Familie Hitler. Im Schatten des Diktators. (Dokumentarfilm unter Mitarbeit von Timothy W. Ryback und Florian M. Beierl) Oliver Halmburger (Loopfilm, München) / ZDF-History, 2005.