Andres

For mannsnavnet Andres, se Andreas.

Andres var katolsk biskop i Oslo 1267–1287. Som Oslo-biskop var Andres deltaker ved flere sentrale begivenheter, blant annet ved andre konsil i Lyon i 1274. Det heter videre at Andres i 1285 kom hjem med brev fra paven, hvilket kan tyde på at han har vært i Roma.

Biskop Andres gjorde seg bemerket ved at han sammen med erkebiskop Jon Raude og biskop Torfinn av Hamar frontet kampen for kirkens selvstendighet overfor de verdslige myndigheter. Ved den såkalte «sættargjerden» i Tønsberg i 1277 oppnådde de en avtale med Magnus Lagabøte, men da han døde i 1280, gikk formynderregjeringen som styrer i den 12 år gamle kongens navn tilbake på Magnus' løfter, etter adelens ønsker. Striden gjaldt både bispevalg og at de verdslige myndigheter ville kreve inn skatt fra geistligheten og forgrep seg på kirkegodset. I 1282 utviste formynderregjeringen erkebiskop Jon Raude, biskop Andres og biskop Torfinn av Hamar fra landet.

Andres dro med Jon Raude til Sverige, hvor Jon Raude døde rett etter. Andres reiste til Roma, sannsynligvis sammen med Torfinn av Hamar som i mellomtiden hadde vært i et cistercienserkloster i Belgia. De fikk nok pavens støtte i Roma, men aller viktigst var at kong Eirik II i mellomtiden fylte 14 år og ble myndig. Han brøt med den tidligere kirkefiendlige politikken som formynderne hadde ført og garanterte kirkens eiendommer fram til ny biskop ble valgt. Andres vendte tilbake til bispestolen i Oslo med pavebrevet i 1285.

Biskop Andres hadde St. Hallvard i sine segl.

Forgjenger:  Håkon

Biskop i Oslo (1267–1287)

Etterfølger:  Eyvind