Andres
- For mannsnavnet Andres, se Andreas.
Andres var katolsk biskop i Oslo 1267–87. Som Oslo-biskop var Andres deltaker ved flere sentrale begivenheter, blant annet ved andre konsil i Lyon i 1274. Det heter videre at Andres i 1285 kom hjem med brev fra paven, hvilket kan tyde på at han har vært i Roma.
Biskop Andres gjorde seg bemerket ved at han sammen med erkebiskop Jon Raude og biskop Torfinn av Hamar frontet kampen for kirkens selvstendighet overfor de verdslige myndigheter. Ved den såkalte «sættargjerden» i Tønsberg i 1277 oppnådde de en avtale med Magnus Lagabøte, men da han døde i 1280, gikk formynderregjeringen som styrer i den 12 år gamle kongens navn tilbake på Magnus' løfter, slik adelen ønsket. Striden gjaldt både bispevalg og at verdslige myndigheter ville skattlegge geistligheten og forsyne seg av kirkegodset. I 1282 sendte formynderregjeringen erkebiskop Jon Raude, biskop Andres og biskop Torfinn av Hamar i landsforvisning.[1]
Andres dro med Jon Raude til biskopen av Skara i Sverige, hvor Jon Raude døde i desember 1282. Andres fortsatte til Roma, sannsynligvis sammen med Torfinn av Hamar som i mellomtiden hadde vært i et belgisk cistercienserkloster, Ter Doest ved Brügge.[2] Andres og Torfinn ventet i Roma mens pave Martin IV var opptatt på Sicilia. Paven utstedte et pavebrev som refset kong Eiriks formyndere, men døde i 1285 før beseglingen, så Andres måtte vente til Honorius IV kom på pavestolen og beseglet brevet. I 1285 dro Andres tilbake til bispesetet i Oslo med pavebrevet.[3]
Biskop Andres hadde St. Hallvard i sine segl.
Referanser rediger
| Forgjenger: Håkon |
Biskop i Oslo |
Etterfølger: Eyvind |