Andreas Han Jingtao

Andreas Han Jingtao eller Andrew (forenklet kinesisk: 韩井涛; tradisjonell kinesisk: 韓井濤; pinyin: Hán Jǐngtāo; født 26. juli 1921 i Jilin i Kina, død 30. desember 2020) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Siping i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.

Andreas Han Jingtao
Født26. juli 1921[1]Rediger på Wikidata
Kina
Død30. des. 2020Rediger på Wikidata (99 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1947–), katolsk biskop (1982–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1982–)
  • biskop (1986–) Rediger på Wikidata

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han Jingtao vokste opp som den eldste sønn i en velstående katolsk familie fra Shan Wanzi i Weichang fylke i Hebei. Hans bestefar Han Guotai hadde seks brødre; hans far var kalt Han Chaojun, og moren fra Zhao av familienavn. Hans foreldre og bestefaren var bekjennende kristne fra Korea.

Han fikk utdannelse og formasjon i byen Da Yingzi fra de kanadiske misjonærer av Quebec, som var de ansvarlige for det apostoliske vikariat i hans del av Kina. Da han av 14 år gammel, bestemte han og noen andre studenter etter sommerferien å ta toget og dra til forberedelsesseminaret i Siping, og med dette begynte deres vei mot prestevielsen. Han studerte etterhvert videre på presteseminaret i Changchun.

Prest rediger

Han ble presteviet den 14. desember 1947, og noe av det første av større og varig betydning han foretok seg, var å opprette en søsterkongregasjon. satt fengslet fra 1953 til 1980, fordi han hadde nektet å være med i «den autonome og uavhengige» kirke som Mao Zedong ønsket.

Etter løslatelsen underviste han i latinsk og gresk kultur ved Dongbeiuniversitetet i Changchun, og førte frem sine studenter til mastergradsnivå og doktorgrader. Han ble pensjonert derfra i 1987.[2]

Biskop rediger

Han ble hemmelig bispeviet av undergrunnsbiskopen Casimir Wang Milu den 6. mai 1982 til koadjutorbiskop i Siping, og i 1986 overtok han som ordinarie biskop. Kirken han ledet, opplevde de påfølgende årene vekst. Fra 1991 til 1992 steg antallet konvertitter til nesten 1.000; ved utgangen av 1991 var antallet mannlige noviser tyve, og kvinnelige noviser hundre.[3]

Likesom mange andre tilknyttet undergrunnskirken, opplevde også han etter Maos levetid opplevd arrestasjoner og perioder i fengsel eller arbeidsleir.[4][5] Ordenen han hadde stiftet, ble også plaget. I mai 2005 ble dens hovedsete i Shenyang oppdaget av politiet: Nær 40 ble sendt bort, og bygningen konfiskert. I juli 2008, tett før sommerolympiaden i Beijing, ble et annet av dens fellesskap raidet i Shenyang.

Han gikk mange ganger inn for innenkirkelig forsoning mellom «undergrunns»katolikker og katolikker i «den åpne kirke».

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger