Andrea Corsini (kardinal)
Andrea Corsini (født 11. juni 1735 i Firenze, død 18. januar 1795 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop. Han var camerlengo fra 1771 til 1772 og prefekt Signatura apostolica fra 1770 til 1795. Corsini var kardinalvikar og erkeprest for basilikaen Santa Maria Maggiore fra 1793 til 1795.
| Andrea Corsini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. juni 1735[1][2][3] Firenze[2] | ||
| Død | 18. jan. 1795[2][3] (59 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1769–), katolsk biskop (1776–) | ||
| Embete |
| ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Andrea Corsini var sønn av fyrsten Filippo Corsini og hans hustru Ottavia Strozzi. Han var en slektning av pave Klemens XII. Han fikk sin utdannelse blant annet takket være Neri Maria Corsinis økonomiske omsorg. Han ble påvirket av en av sine lærere, Giovanni Gaetano Bottari, slik at han som ung mann selv ble tilhenger av jansenismen, og dermed tilsvarende skeptisk til jesuittordenen.
Han var for en tid refendarieråd ved Signatura apostolica.
Kardinal rediger
I september 1759 opphøyde pave Klemens XIII Corsini til kardinaldiakon med Sant'Angelo in Pescheria som titteldiakonia. Han ble betraktet som en etterfølger av sin storonkel, som innen kardinalskollegiet hadde vært en av anførerne av den antijesuittiske fløy. Kardinal Corsini støttet det portugisiske kongehus i dets kamp mot jesuittordenen: det likte pave Klemens XIII dårlig, og kardinalen mistet dermed hans gunst.
Han ble presteviet ti år etter sin elevasjon til kardinalatet, i 1769, og deltok i pavevalget samme år, som valgte Klemens XIV til ny pave. I september nevnte år ble Corsini kardinalprest med San Matteo in Merulana som tittelkirke. Kardinal Corsini var dertil leder for kommisjonen som hadde i oppdrag å oppheve Societas Iesu (jesuittordenen).
Biskop rediger
I juli 1776 ble Corsini kardinalbiskop av Sabina og ble bispeviet av kardinal Henry Benedict Stuart den 21. juli samme år.
Han ble økonomisk prefekt for Collegio Romano og Srminario Romano. Han ble også camerlengo fra 1771 til 1772 og prefekt Signatura apostolica fra 1770 til 1795.
I 1792 ble han i krigen mellom det revolusjonære Frankrike og Kirkestaten flere ganger ansøkt om å være megler mellom partene, på initiativ av storhertugdømmet Toscana. Kardinal Corsini etterkom ønskene, men hans formidlingsforsøk var uten fremgang.
Corsini var kardinalvikar og erkeprest for basilikaen Santa Maria Maggiore fra 1793 til 1795.
Kardinal Corsini døde i Roma i 1795 og er begravd i Cappella Corsini i basilikaen San Giovanni in Laterano.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Kardinal Andrea Corsini (1735-1795) *1776[4]
Bilder rediger
- Kardinal Corsinis titteldiakonia og tittelkirke
-
Sant'Angelo in Pescheria. -
San Matteo in Merulana.
Referanser rediger
Kilder rediger
- «CORSINI, Andrea (1735–1795)». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 18. april 2018.
- «Andrea Cardinal Corsini». Catholic Hierarchy (engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 18. april 2018.