Klemens XII
Klemens XII, født Lorenzo Corsini (1652–1740) var pave fra 1730 til 1740.[2]
| Klemens XII Clemens XII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lorenzo Corsini 7. april 1652 Firenze, Italia | ||
| Død | 6. februar 1740 Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1690–)  | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa Gregoriana | ||
| Far | Bartolomeo Corsini[1] | ||
| Mor | Lisabetta Strozzi[1] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Laterankirken | ||
| Medlem av | Accademia della Crusca | ||
| Dåpsnavn | Lorenzo Corsini | ||
| Valgt | 12. juli 1730 | ||
| Innsatt | 16. juli 1730 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Benedikt XIII | ||
| Etterfølger | Benedikt XIV | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLorenzo Corsini, fra den fine adelsslekten Corsini, ble født i Firenze, og ettersom hans mor var av adelsslekten Strozzi, tilhørte han de høyeste samfunnslagene i denne byen. Han var i slekt med blant andre helgenen Andrea Corsini. Han studerte i Firenze, ved jesuittkollegiet i Roma og ved Universitetet i Pisa, hvor han tok doktorgraden i rettsvitenskap i 1675 under sin onkel kardinal Neri Corsini. Han ble overhode for slekten etter at onkelen Neri Corsini døde da Lorenzo var 33 år.
Prest
redigerEtter at både onkelen og faren hans døde i 1685, bestemte han seg for å gå inn i kirkens tjeneste, og ga derved avkall på sine edle krav om primogenitet. Som den tid var høvelig i hans samfunnsskikk, betalte han pave Innocens X 30.000 scudi for å bli ordinert til prest, og brukte resten av sin arvede formue til å berike sitt allerede store bibliotek etablert av onkelen. Corsinis hkrm på Piazza Navona var senter for Romas skolerte og kunstneriske sosiale elite.[3]
Titulærbiskop av Nicomedia
redigerDen 17. juni 1691 ble han titulærbiskop av Nicomedia. Han ble ordinert av kardinal Flavio Chigi, kardinalbiskop av Porto e Santa Rufina; medkonsekrerende var titulærerkebiskopene Francesco de’ Marini og Francesco Martelli. Han ble også utnevnt til apostolisk nuntius til keiserhoffet i Wien, men ble aldri utsendt dit. Noen år senere ble han i stedet guvernør ved Castel Sant'Angelo og pavelig skattemester.
Kardinal
redigerDen 17. mai 1706 utnevnte pave Klemens XI Corsini til kardinalprest med Santa Susanna som titulærkirke. I 1720 skiftet han til San Pietro in Vincoli som titulærkirke. I 1725 ble han utnevnt til kardinalbiskop av Frascati.
Pave Benedikt XIII utnevnte ham blant annet til prefekt for Segnatura di Giustizia.
Det pavevalg som fulgte pave Benedikt XIIIs død, ble ganske langvarig. Det pågikk fra 5. mars 1730 til 12. juli 1730, og endte med Corsinis valg.
Pave
redigerCorsini var 78 år gammel da han ble valgt til pave i 1730, og han tok det pavelige navn Klemens XII til ære for pave Klemens XI, som han så som sitt forbilde. Dessverre ble han blind i det andre året av pontifikatet, og helsen hindret ham i å forlate sengen de siste årene, så han styrte pavedømmet sitt fra sengekammeret, og ga sin slektning kardinal Neri Maria Corsini stor innflytelse.
Han forsøkte i 1731 uten hell å gjøre gjeldende kuriens gamle krav på hertugdømmet Parma og Piacenza. Han gjenopprettet San Marinos uavhengighet fra Kirkestaten etter at kardinal Giulio Alberoni tok den lille staten i besittelse.
Han lyktes med å få ordnet pavestolens finanser, og med å forskjønne byen Roma. Han dømte kardinal Niccolò Coscia til ti års fengsel og en bot for å ha underslått penger fra pavestolen. Han opphevet forbudet mot lotterier, som var blitt utstedt avpave Benedikt XIII for Roma, og dette bridro i stor grad å styrke statskassen. Med de økte inntektene finansierte han den nye fasaden til Laterankirken, restaurerte Konstantinbuen, påbegynte byggingen av Trevifontenen og reiste Palazzo della Consulta på Quirinalhøyden, med mer. Med penger fra kardinal Alessandro Albani kjøpte han statuer, inskripsjoner og andre dekorasjoner til Capitol.
For å arbeide for gjenforening med den greske kirke, grunnla Klemens Collegio Corsini for greske studenter, og i samme intensjon overfor melkittene ga han melkittiske munker omsorgen for kirken Santa Maria in Domnica. 10.000 koptere i Egypt vendte tilbake til den katolske kirke, ifølge Catholic Encyclopedia, ved den misjon som pave Klemens begynte der. Klemens overtalte biskopene i Armenia til å fjerne fordømmelsen av pave Leo den Store og konsilet i Khalkedon fra deres diptyker. Han hjalp Ancona med å bygge opp byens forsvar mot republikken Venezia.
For sin familie fikk han bygget Palazzo Corsini (som den italienske regjeringen kjøpte i 1884, og som da huset Accademia dei Lincei).
I 1738 skrev han den første pavelige bulle mot frimurerne, og fortsatte sine forgjengeres kamp mot jansenismen.
Pave Klement XII døde 87 år gammel i Palazzo del Quirinale og ble gravlagt i Laterankirken.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Flavio Chigi den eldre (1631-1693) *1686
- Pave Klemens XII (1652-1740) *1690[4]
Referanser
rediger- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 27. mars 2015.
- ^ "Pope Clement XII", Papal Artifacts
- ^ www.catholic-hierarchy.org corsini, lest 22. februar 2021
Eksterne lenker
rediger
