Anders Larsen (forfatter)
Anders Larsen (født 2. desember 1870 i Seglvik i Kvænangen, død 10. desember 1949 i Sørvikmark i Sandtorg) var en samisk lærer, redaktør og forfatter.[1][2]
| Anders Larsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. des. 1870 Seglvik | ||
| Død | 10. des. 1949 (79 år) Sørvikmark | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
Liv og virke rediger
Anders Larsens foreldre var sjøsamer. Han gikk ved Tromsø seminarium (senere Tromsø lærerhøgskole) 1897-1899.
Lærer rediger
Han arbeidet som folkeskolelærer i Kokelv, i Kvalsund (1895-1897), i Rafsbotn i Alta (1899-1902), i Repparfjorden, Neverfjorden og Kokelv i Kvalsund (1902-1918) og i samebygda Sandstrand i Stuorranjárga i det som den gang var en del av Trondenes kommune i Troms (1918-1920). Fra 1920 til 1940 arbeidet han ved Sørvikmark skole i det som fra 1926 ble til Sandtorg kommune (fra 1964 innlemmet i Harstad kommune).
Forfatter rediger
Han var redaktør for den samiske avisen Saǥai Muittalægje (Nyhetsfortelleren) i årene 1904-1911. Avisen kom ut to ganger i måneden. I 1912 ga han ut den første samiske romanen Bæivve-Alggo (Daggry) på eget forlag.[3] Romanen inneholder interessante skildringer fra sjøsamenes liv, og vi følger hovedpersonen Ábo Eira i forskjellige faser av livet. Anders Larsen viser fornorskningspolitikkens konsekvenser for det samiske språket og samenes eget selvbilde. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.
Høsten 1949, samme året som han døde, sendte han et manuskript om sjøsamenes liv og forhold til Just Qvigstad. Qvigstad oversatte den til norsk og fikk Om sjøsamene publisert i 1950. Først i 1979 ble den publisert på samisk som Mearrasámiid birra på Larsens Kvænangendialekt i Tromsø museums serie Acta Borealia. Myten vil ha det til at Larsen «flyktet» fra Finnmark fylke i 1918. Realiteten var at han flyttet til egnen der hans kone var født (Melvik per Sørvik). Her fortsatte han sin utrettelige kamp for «samme rett som andre folk til livets bord» slik han selv uttrykte seg [4]
Bibliografi rediger
- Bæivve-Alggo – roman (1912)
- Om sjøsamene – (1950)
- Mearrasámiid birra – (1979)
- Sátnedáidu – divttat ja muitalusat – (1982)- antologi hvor Pedar Jalvis Muohttacálmmit og Anders Larsens Beaiveálgu inngår
- Beaiveálgo - jietnateáhter – hørespillutgave av romanen (2010][5][6]
- Fornorskningen i de nuværende skoler i Finmarken / Finmarko skuvlai daroduttem birra Samisk skolehistorie 4 2010.
- Dagen gryr – Oversetting av utdrag av Bæivve-Alggo. Samisk skolehistorie 2010
Referanser rediger
- ^ (no) «Anders Larsen (forfatter)» i Store norske leksikon
- ^ Kristiansen, Gunnar E.:han Larsen: Sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker, Vardobaiki samisk senter, 2010. ISBN 978-82-998531-0-1
- ^ Harald Gaski (1999). «Nye tider, nye medier å fremme samisk identitet gjennom, Anders Larsen og hans bok 'Bæivva-Alggu'». selve livet kalder os til kamp - og vi kommer, vi kommer straks : til 80-årsmarkeringen av den første samiske riksorganisasjonen i Norge = - dasgo eallin gáibida min soahtái ja mii boahtit - mii boahtit dállán!. Kárášjohka: Čálliidlágádus. s. 27–34. ISBN 82-92044-00-0.
- ^ Ivar Bjørklund: Fjordfolket i Kvænangen : fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980. 1985. Side 324)
- ^ (no) Publikasjoner av Anders Larsen; Bibsys
- ^ Anders Larsen: Beaiveálgu – jietnateáhter Arkivert 29. juli 2021 hos Wayback Machine. Samisk bibliotekstjeneste