Anastasius perseren

Anastasius perseren (opprinnelig Magundat, født i Rayy, død 22. januar 628 i Bethsaloe[1] i Det nypersiske rike), eller Anastasios, var en munk som led martyrdøden, og regnes som helgen i den katolske kirke og i de ortodokse. Han ble kanonisert innenfor rammene av annet Nikea-konsil.

Anastasius perseren
Anastasius of persia.jpg
Fremstilling av martyriet
FødtMagundat
6. århundreRediger på Wikidata
RayyRediger på Wikidata
Død22. januar 628Rediger på Wikidata
ResafaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Soldat, munkRediger på Wikidata
St. Anastasius perseren, andaktsbilde, 1780

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Anastasius var sønn av en persisk magier som het Bay, og hadde en bror hvis navn ikke er overlevert. Han tjenestegjorde under den persiske storkonge Chosrau II som soldat i kavaleriet og kjempet i krigen mot Østromerriket. Han var understilt general Farrukhan, kalt Shahrbaraz, og var med ved erobringen av Jerusalem, da perserne også erobret det sanne kors som krigsbytte og brakt til sasanidenes hovedstad Ctesifon.

Overgang til kristendommen, munkRediger

Han reagerte mot Chosrau IIs forfølgelse av de kristne og ble beveget av dem og av det hellige kors til selv å gå over til kristendommen.[trenger referanse] Han forlot militæret og lot seg i 620 døpe i Athanasiosklosteret av Modestus (senere patriark av Jerusalem). Etter en visjon forlot han syv år etter klosteret og begav seg til Caesarea. Der ble han tatt til fange av perserne.

MartyriumRediger

I persisk fangenskap ble han ført til Bethsaloe. Der ble han torturert for å få ham til å avsverge sin kristne tro. Til slutt ble han sammen med sytti andre kristne fanger hengt den 22. januar 628. Så ble hodet hans hugd av. Kroppen ble så kastet til hundene, men de skal ifølge legenden ikke ha rørt den.[2]

Helgen, relikvierRediger

 
Hoderelikvar i domkirken i Speyer
 
Fremstilling av translasjonen til Konstantinopel, ca år 1000

Hans relikvier ble først bragt til Sergiosklosteret i Bethsaloe. Ifølge tradisjonen fikk pave Honorius I bevirket at hans legeme ble bragt til Konstantinopel, og ifølge Beda Venerabilis havnet det så i Roma, der beinene siden ble bragt til S. Vinzenzo ed Anastasio, i den romerske bydel Fontana di Salvio. Hodet fikk keiser Henrik III i 1047 bragt fra Roma til domkirken i Speyer i Tyskland.

En Passio skrevet på gresk beskriver hans liv og død. En adaptert oversettelse til latin, muligens skrevet av Theodor av Canterbury, ble benyttet av den anglosaksiske kirkehistoriker Beda Venerabilis for sin fremstilling.[trenger referanse]

Etter at domkirken i Speyer ble plyndret under Napoleonskrigene mot slutten av 1700-tallet havnet godet i Kloster Lichtenthal. Derfra fikk biskop Nikolaus von Weis i 1851 brakt det tilbake til Speyer, og siden da har det vært der i Katarinakapellet i domkirken.[3][4]

Hans katolske minnedag er 22. januar. I Basileios II' menologion (ca 1000) er det en fremstilling av overføringen av hans levninger til Konstantinopel.

Han anropes som vernehelgen for gullsmeder og mot raseri.

LitteraturRediger

  • Bernard Flusin: Saint Anastase le Perse et l'histoire de la Palestine au début du VIIe siècle. Centre National de la Recherche Scientifique, Paris 1992, ISBN 2-222-04554-1 (Bd. 1: Les textes, Bd. 2: Commentaire).
  • Carmela Vircillo Franklin: The Latin dossier of Anastasius the Persian. Hagiographic translations and transformations. Pontifical Institute of Mediaeval Studies, Toronto 2004, ISBN 0-88844-147-9.
  • Ekkart Sauser: «Anastasios der Perser» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 14, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-073-5, sp. 707.

ReferanserRediger

  1. ^ Dennis O'Neill: Passionate Holiness: Marginalized Christian Devotions for Distinctive Peoples, Trafford Publishing, 2010, ISBN 1426925050, s. 37; (Digitalscan zu Bethsaloe/Kirkuk)
  2. ^ Webside om irakisk kristendom, med et eget avsnitt om St. Anastasius (engelsk)
  3. ^ Franz Xaver Remling: Geschichte der Bischöfe zu Speyer, Band 1, s. 179, Mainz, 1852; (Digitalscan)
  4. ^ Predigt von Generalvikar Josef Damian Szuba zum 950. Todestag Kaiser Heinrich III., 2006, mit Hinweis auf das Haupt von St. Anastasius im Speyerer Dom

Eksterne lenkerRediger