Åpne hovedmenyen
Resafa.jpg
Bymurer, cisterne

Resafa (الرصافة), i romertiden kalt Sergiopolis og i kort tid som Anastasiopolis, var en by i den romerske provins Euphratensis, - nå i det moderne Syria. Den er et arkeologisk utgravningssted sørvest for Ar Raqqah og elven Eufrat.

Procopius beskriver inngående de forsvarsvoller og bygninger som ble bygd her under keiser Justinian.[1] Resafas murer er fremdeles nokst godt bevart - der er over 500 meter lengeretning og over 300 meter i bredderetning; runde eller firkantede tårn står med drøre tretti meters mellomrom, og her er også ruiner av en treskipet kirke.

Innhold

NavnRediger

 
Alabast i Resafa

Resafa svarer til akkadisk Raṣappa og til gammelgresk Resef (gammelgresk Ràphes, Ράφες). Byen er nevnt i Bibelen, i Jes 37,12.[2][3] Kileskrifter gir formene Rasaappa, Rasappa og Rasapi.[3] Ptolemæus kaller den Rhesapha (Ρεσαφα).[4] I den senromerske Tabula Peutingeriana kalles byen Risapa.[3] I Notitia dignitatum heter den Rosafa.[3]

HistorieRediger

De eldste bygningsrester stammer fra det 9. århundre f.Kr., da en militærforlegning ble bygget her av assyrerne. I romertiden utgjorde byen en ørkenutpost, på grensen mot sassanidene, og en stasjon på Strata Diocletiana.[5] Den blomstret ved det at den lå ideelt til ved karavanerutene mellom Aleppo, Dura Europos og Palmyra.

Resafa hadde ingen kilde eller rennende vann; den var avhengig av store cisterner for vinterens og vårens nedbør.

 
Nordporten, der Hishams palaass og hoff var.

Byen lå midt i frontlinjen for de romersk-persiske krigene, og var derfor godt befestet og hadde massive festningsvoller hele veien rundt.

På 300-tallet ble den et pilegrimsmål for kristne som ville ære den hellige Sergius, en kristen romersk soldat som skal ha lidd martyrdøden i Resafa under den diokletianske kristenforfølgelse. En kirke ble bygd over hans grav, og byen fikk navnet Sergiopolis. Byen ble det viktigste valfartssted i den bysantinske provinsen Oriens i den proto-bysantinske periode, og var særlig yndet av områdets arabere, ikke minst ghassanidene.[5]

På 700-tallet gjorde umayyade-kalifen Hischam ibn Abd al-Malik (regj. 724–743) byen til sin foretrukne residens, og bygde flere palasser her.

KirkehistorieRediger

Resafas første biskop ble utnevnt kort etter 431 av Johannes av Antiokia, til tross for motstand fra metropolitten i Hierapolis Bambyce, som denne kirken inntil da hadde ligget under. Senere ble Sergiopolis metropolitansete med fem suffraganseter, som nevnt i Notitia episcopatuum fra Antiokia på 500-tallet. Det hadde fått denne verdighet av keiser Anastasius I.

Mange av byens biskoper er kjent ved navn og synodedeltakelser. Men kan forøvrig nevne biskop Candidus, som under Khosrau Is beleiring av byen i 543 løskjøpte 1200 fanger med to hundre pund gull,[6] og biskop Simeon i 1093 ("Echos d'Orient", III, 238); dette viser at kristendommen fremdeles var representert i byen også under islam.[7]

LitteraturRediger

  • Harry Spanner, Samuel Guyer: Rusafa. Die Wallfahrtsstadt des Heiligen Sergios. Reimer, Berlin 1926
  • Walter Karnapp: Die Stadtmauer von Resafa in Syrien. (= Denkmäler antiker Architektur 11). de Gruyter, Berlin 1976, ISBN 3-11-006535-5
  • Michael Mackensen: Eine befestigte späetantike Anlage vor den Stadtmauern von Resafa. Ausgrabungen und spätantike Kleinfunde eines Surveys im Umland von Resafa-Sergiupolis. (Resafa 1) Philipp von Zabern, Mainz 1994, ISBN 3-8053-0741-1
  • Thilo Ulbert: Die Basilika des Heiligen Kreuzes in Resafa-Sergiupolis. (Resafa 2) Philipp von Zabern, Mainz 1986, ISBN 3-8053-0815-9
  • Thilo Ulbert: Der kreuzfahrerzeitliche Silberschatz aus Resafa-Sergiupolis. (Resafa 3) Philipp von Zabern, Mainz 1990, ISBN 3-8053-1061-7
  • Dorothée Sack: Die Grosse Moschee von Resafa - Ruṣāfat Hišām. (Resafa 4) Philipp von Zabern, Mainz 1996, ISBN 3-8053-1790-5
  • Michaela Konrad]: Der spätrömische Limes in Syrien. Archäologische Untersuchungen an den Grenzkastellen von Sura, Tetrapyrgium, Cholle und in Resafa. (Resafa 5) Philipp von Zabern, Mainz 2001, ISBN 3-8053-2600-9
  • Gunnar Brands: Die Bauornamentik von Resafa-Sergiupolis. Studien zur spätantiken Architektur und Bauausstattung in Syrien und Nordmesopotamien. (Resafa 6) Philipp von Zabern, Mainz 2002, ISBN 3-8053-2800-1

ReferanserRediger

  1. ^ "De edificiis", II, ix
  2. ^ Hans Wildberger: Isaiah 28-39 (Continental Commentary), ISBN 0-8006-9510-0, s. 410, s. 418 text
  3. ^ a b c d Catholic Encyclopedia (1907), loc.cit.
  4. ^ V, xiv, 19, cited in   «Sergiopolis». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 
  5. ^ a b David Frankfurter, Pilgrimage and holy space in late antique Egypt, 1998 i serien Religions in the Graeco-Roman World 134 s. 379
  6. ^ Procopius, "De bello pers." II, 5, 20
  7. ^ This section is abridged from   «Sergiopolis». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 

Koordinater: 35°37′N 38°45′Ø

Eksterne lenkerRediger