Anafor

Anafor eller anafora (av gr. ἀναφορά, «gjentagelse») er i retorikken betegnelsen på en grammatisk parallellisme, der åpningsordene i en setning gjentas flere ganger etter hverandre.

Den manér det er å begynne flere påfølgende setninger med samme ord eller ordgrupper kan være valgt for bevisst å fremskaffe en suggererende virkning.

Gjentakelsen kan også vise til en attityde, en grunnholdning eller et standpunkt, slik som for eksempel i William Shakespeares King John: Mad world! Mad kings! Mad composition!

Eller eventuelt, som i Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser», at jeg-personen har et fast utgangspunkt eller ståsted, hvorfra hele scenariet betraktes:

Jeg ser på den hvite himmel,

Jeg ser på de gråblå skyer,

Jeg ser på den blodige sol.

På samme vis hos Alf Prøysen i den oversatte barneboka Tenk om, hvor inngangsordene gir veiledning til å innta et skjevt blikk på den omvendte verden hvor dyr plasseres inn i menneskelike livssituasjoner og omgivelser, der også det hierarkiske system stilles til skue, og viser særordninger for de mindre dyrene, som lever ut sine liv i en lilleputtverden som det også gis plass til parallelt til det univers de store dyrene opererer innenfor.

I "Øvelser i hjemlig diskriminering", fra diktsamlingen Farlig Vind (1972) har Harald Sverdrup (1923–1992) valgt å starte hver strofe med orden "Jævla ...", og så følger offeret for hans verbale utskjelling. Sverdrup reiste selv rundt og leste opp sitt dikt på datidens vise- og lyrikkfestivaler, og viste hvilke forventninger anaforen utløste med hensyn til hvilken forhatt gruppe som skulle få gjennomgå. Det politisk ukorrekte budskapet ble av festivalpublikumet oppfattet ironisk, men avfødte en storm av protester da et av opptakene samtidig ble vist i NRK fjernsynet.

Teknikken kan dessuten være brukt med stor effekt for å slå fast fakta, f.eks. i partiprogrammer eller som retorisk virkemiddel gjennom politiske taler hvor hensikten er å meisle budskapet inn i tilhørerne:

«Vi vil ...»

Se også rediger

Litteratur rediger

Harald Sverdrup: Farlig Vind. Aschehoug. Oslo 1972.
Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4