Epanastrofe (av gr. ἐπαναστροφή, «viderevende») er en retorisk og stilistisk talefigur, som benyttes innenfor verselæren. Dette er et virkemiddel, hvor samme ord gjentas først og sist i samme utsagn eller setning.

Vanligvis er ikke setninger som så å si biter seg selv i halen noe tegn på skrivekunst. Som et mer kunstferdig, strofeteknisk alternativ til epanastrofen forekommer derimot Anadiplosen.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4