An Lushan
An Lushan (kinesisk: 安禄山, Ān Lùshān; født 703, død 29. januar 757) var en opprørsleder som ledet det opprør som er oppkalt etter ham selv (An Lushan-opprøret; 755–763) mot Tang-dynastiet i Kina. Opprøret innledet dette dynastiets nedgang og fall. Etterhvert ble han betraktet som paranoid og farlig av folk rundt seg, og han ble drept av sin egen sønn, An Qingxu. Det innledet en politisk uro i hans «keiserrike», Yan, som førte til dets endelige sammenbrudd i 763.
| An Lushan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 703[1] | ||
| Død | 29. jan. 757[2] Luoyang (Tang-dynastiet) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, usurpator | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Duan Lady Kang | ||
| Mor | Ashide | ||
| Barn | An Qingxu An Qing'en An Qinghe 安庆宗 | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet Yan | ||
Liv og virke
rediger
An Lushan var general av sogdisk opphav på farssiden, og av tujue på morssiden. Han var i stand til å tale minst et halvt dusin språk og arbeidet som en helvoffisiell mellommann i den blomstrende grensehandelen. Han ble implisert i et sauetyveri og skulle bli henrettet, men Tang-dynastiets militærkommandant i området, Zhang Shougui, hadde lagt merke til hans evner og benådet ham. Så ble han gitt en militær utnevnelse.
Han var jiedushi (kommandant) av Fanyang (omtrent der Beijing nå ligger). Hans opprør begynte et år da det midtre Kina var hjemsøkt av tørke og oversvømmelser, og den omstendigheten gjorde at han raskt fikk mange tilhengere. I desember 755 rykket han inn i Luoyang, der han slo tang-styrkene. I februar 756 utropte An Lushan seg selv til keiser i Luoyang, og kalte sitt rike for Yan. Han rykket så frem til og inntok i juni 756 også Chang'an. Keiser Xuanzong flyktet til Chengdu; Chang'an ble plyndret.
Keiser Xuanzong trådte da tilbake og overlot tronen til sin sønn Suzong (756-762) i Gansu.
Keiser Suzong fikk hjelp fra ryttere fra uigurfolket og kunne gjenerobre Chang'an og Luoyang i oktober 757. Dette ble mulig ikke minst fordi An Lushan var blitt snikmyrdet tidlig i 757, et drap anstiftet av hans egen sønn, An Qingxu.
Under An Lushan-oppstanden skal 36 millioner mennesker ha mistet livet, det vil si nesten ¾ av landets samlede befolkning. Mange døde av hungersnød, og det var også kommet til utbrudd av kannibalisme. Men tallet på døde kan nok ha vært noe lavere: Ved en folketelling i 754, året før opprøret brøt ut, talte man 52,9 millioner innbyggere i Kina. En ny telling ti år senere endte med bare 16,9 millioner, – imidlertid er det mest sannsynlig at det ikke hadde vært mulig å telle alle.
Referanser
rediger- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Torbjørn Færøvik: Midtens rike – En vandring i Kinas historie, 2009, s. 92-99
- Edwin G. Pulleyblank: The Background of the Rebellion of An Lu-Shan, London: Oxford University Press, 1955
- Edwin G. Pulleyblank: «The An Lu-Shan Rebellion and the Origins of Chronic Militarism in Late T'ang China», i Perry & Smith: Essays on T'ang Society, Leiden: E. J. Brill, 1976
- Denis Twitchett (red.): The Cambridge History of China, Volume 3, Sui and T'ang China, Cambridge: Cambridge University Press, 1979