Åpne hovedmenyen
For belter for å bære med seg patroner til andre våpen, se patronbelte.
Maskingeværbelter med 7,62 × 51 mm NATO-ammunisjon

Et ammunisjonsbelte, maskingeværbelte eller båndet ammunisjon er et langt belte eller bånd med patroner liggende på rekke på tvers av båndet og skal holde patronene på plass og føre dem inn i lademekansimen på et maskingevær. Belter gjør at vekten av ammunisjonen holdes nede sammenliknet med et magasin. De fleste belter kan skjøtes slik at det er mulig å holde en høy og kontinuerlig skuddrate over lengre tid.

Innhold

Ammunisjonsbelter gjennom historienRediger

 
Vickers MG under slaget ved Somme, med den tomme delen av lerettsbeltet hengende ut av mekanismen.

LerretsbelterRediger

Belter ble først brukt til Hiram Maxims 1884 Maxim maskingevær og var opprinnelig laget av to belter av lerret som var lagt parallelt og festet sammen med nagler og små metallplater slik at det ble lommer til patronene. Disse beltene fungerte så lenge de var rene og tørre. Tøybelter var standard fram til andre verdenskrig og var fortsatt relativt vanlige helt inn i koreakrigen.[1] Lerretsbeltene var imidlertid ømfintlige for fuktighet, olje og andre forurensninger som endrer beltets lenge, tykkelse eller stivhet.

Mange maskingevær som var designet for å bruke lerretsbelter kom med ferdig utstyr for å mate løse patroner eller patroner i laderammer inn i de brukte beltene. Under første verdenskrig gjorde slike maskiner det mulig å resirkuleres raskt for å tillate kontinuerlig skyting. De hjelper også til med å sette patronene i riktig dybde i forhold til beltet, hvilket var viktig for funksjonen til de temperamentsfulle tidlige maskingeværmekanismene.[2]

MetallbelterRediger

 
Patronhylser og belteledd fra et disintegrerende belte

Disintegrerende belter bestående av en serie med stålhemper ble perfeksjonert for det britiske Royal Flying Corps av William de Courcy Prideaux under første verdenskrig.[3] Disse båndene tålte vind, vann, løsemidler og olje bedre. Slike belter består av dobbel hempe som omslutter en enkelt patron og en enkel hempe som omslutter neste patron i beltet slik at det er selve patronen som holder hempene samlet. Når patronen trekkes ut av belte og føres inn i kammeret, vil hempen som holder den løsne fra beltet og bli kastet ut sammen med de tomme patronene.

Ikke alle metallbelter er laget for å løse seg opp når patronene trekkes ut. Både russiske og tyske maskingevær fra andre verdenskrig var utstyrt med sammenlenkede metallhemper. Slike belter blir brukt den dag i dag, ikke minst til MG3, en direkte etterkommer etter den tyske MG42. Noen maskingevær kan bruke flere typer belter, slik som MG 17 som kan bruke både sammenlenkede bånd, bånd som deler seg opp i deler på 50 (som MG3) og fullt disintegrerende bånd.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Belts and links». 1919A4.com. 30. desember 2012. Besøkt 9. september 2015. 
  2. ^ Chant, Christopher (1986). The new encyclopedia of handguns. New York: Gallery Books. s. 97. ISBN 083176323X. 
  3. ^ «Metal Belt Links For WW1 U.S. M1915 Vickers Aircraft Gun, Phosphate Finish». International Military Antiques. 2015. Arkivert fra originalen 31. januar 2015. Besøkt 20. februar 2015. 
  4. ^ Carruthers, B, (2013). Handbook on German Military Forces. Barnsley: Pen and Sword Military. s. 447. ISBN 978-1781592151. 

Eksterne lenkerRediger