Amatørbygd fly
Et amatørbygd fly er et fly som stort sett er bygget av privatpersoner som ikke har dette som arbeid. Flyene kan være konstruert fra bunnen, etter tegninger eller fra byggesett.[1][2]
De blir ofte lisensiert med et eksperimentelt sertifikat som luftdyktighetsbevis.
Konstruksjon rediger
Hjemmelagde fly er generelt små 1- til 4-seters sportsfly som benytter enkle konstruksjonsmetoder. Dukkledd tre- eller metallramme og kryssfiner er vanlig i skroget, men i økende grad brukes glassfiber og andre komposittmaterialer samt aluminiumskonstruksjoner. Motorer er oftest de samme eller ligner på motorer som brukes i sertifiserte fly (for eksempel Lycoming, Continental, Rotax og Jabiru). Et mindretall av amatørbygde fly bruker konverterte bilmotorer, og vanlige eksempler er luftkjølte Volkswagen bokser-4, Subaru væskekjølte motorer, Mazda wankelmotorer og Chevrolet Corvair sekssylindrede motorer. Bruk av bilmotorer bidrar til å redusere kostnadene, men mange byggere foretrekker dedikerte flymotorer fordi de oppfattes å ha bedre ytelse og pålitelighet. Andre motorer som har blitt brukt inkluderer motorsag- og motorsykkelmotorer.[1][2]
Noen fly har autopilot og mer avanserte navigasjonsinstrumenter.[1][2] Et lite antall jet-byggesettfly har blitt levert siden 1970-årene, inkludert Bede BD-5J og Sonex SubSonex.[2]
-
Bygging av en Pietenpol Air Camper. Bildet viser trerammen som vil bli dekket med duk. -
Van's Aircraft modell RV-4 er et amatørbygd fly med metallkonstruksjon -
Cirrus VK-30, et amatørbygd fly konstruert med komposittmateriale
Sikkerhet rediger
Amatørbygde fly har en høyere ulykkesrate sammenlignet med annen luftfart. En studie publisert i 2012 av USAs havarikommisjon konkluderte med at hjemmebygde fly i USA hadde en 3-4 ganger høyere ulykkesrate enn resten av allmen luftfart. Nesten 10% av ulykkene med amatørbygde fly skjedde på første flytur, og 9% av ulykkene skjedde da fly som ble solgt var på den nye eierens første flytur. Studien identifiserte også at tap av motorkraft og tap av kontroll i flyulykker var mye høyere sammenlignet med sertifiserte fly.[3][4]
De fleste land krever at amatørbygde fly skal være fysisk merket som sådan, for eksempel med påskriften "Experimental".
Se også rediger
- Eksperimentelt fly
- Experimental Aircraft Association
- Sportsfly (tidligere kjent som mikrofly), inntil 650 kg
- Småfly, inntil 5700 kg
- Amatørbygd bil
Referanser rediger
- ^ a b c Armstrong, Kenneth: Choosing Your Homebuilt - the one you will finish and fly! Second Edition, pp. 39–52. Butterfield Press, 1993. ISBN 0-932579-26-4
- ^ a b c d Peter M Bowers: Guide to Homebuilts - Ninth Edition. TAB Books, Blue Ridge Summit PA, 1984. ISBN 0-8306-2364-7
- ^ Wanttaja, Ron: Amateur-Built Aircraft Safety Study, Kitplanes, Volume 29, Number 12, December 2012, pp. 36–41. Belvoir Publications. ISSN 0891-1851
- ^ Grady, Mary (22. mai 2012). «NTSB Completes Homebuilt Safety Study». AVweb. Besøkt 24. mai 2012.