Alois Eliáš (født 29. september 1890 Praha i Østerrike-Ungarn, død 19. juni 1942 Praha i Böhmen-Mähren) var en tsjekkoslovakisk general og politiker. Han tjenestegjorde som statsminister i Protektoratet Böhmen-Mähren fra 27. april 1939 til 28. september 1941.

Alois Eliáš
Født29. sep. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vinohrady
Praha[1]
Død19. juni 1942[5][1][2][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Praha[1]
Kobylisy Shooting Range[5]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, soldat, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Předseda protektorátní vlády Protektorátu Čechy a Morava (1939–1942) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tsjekkiske tekniske universitet i Praha
Partipartiløs
NasjonalitetTsjekkoslovakia
Utmerkelser
8 oppføringer
1. klasse av Den hvite løves orden
Storoffiser av Stjerneordenen
Krigskorset
Offiser av Æreslegionen
Offiser av Ordenen Polonia Restituta
Æresborger i Praha 2 (2005)
Tsjekkoslovakias krigskors 1918
Médaille Interalliée 1914-1918

Han ble dømt til døden og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Eliáš gikk i 1911 ut fra det tsjekkiske tekniske universitet i Praha og virket for et privat firma som landmåler og medarbeider ved jernbanebyggingen i Bosnia.

Militær rediger

Under første verdenskrig ble han innkalt til Østerrike-Ungarns hær og havnet mot slutten av august 1914 under det første slaget om Lemberg i russisk krigsfangenskap. I 1917 trådte han der inn i den tsjekkoslovakiske legion, ble overført til Frankrike, studerte ved underoffisersskolen i Saint-Maixent-l'École, og ble så tilsluttet det 21. tsjekkoslovakiske regiment som troppsfører og kjempet i 1918 på Vestfronten ved Terron og elven Aisne. Eliáš ble hedret for sin innsats med Croix de guerre og Æreslegionen.[trenger referanse]

 

Tidlig i 1919 tok han aktivt del i den polsk-tsjekkoslovakiske grensekrig og okkupasjonen av Český Těšín/Cieszyn/Teschen, en by i Schlesien som var omstridt mellom Polen og Tsjekkoslovakia.

I Tsjekkoslovakia ble han etterhvert general i den nettopp opprettete tsjekkoslovakiske hær.

Statsminister for Riksprotektoratet Böhmen-Mähren rediger

Etter forslag fra president Emil Hácha utnevnte den tyske riksprotektoren Konstantin von Neurath Eliáš den 27. april 1939 til statsminister i riksprotektoratet Böhmen-Mähren. Ved siden av var han også innenriksminister. I sin tid som statsminister støttet han på fordekt vis den tsjekkiske motstandsbevegelsen (Ústřední vedení odboje domácího) mot Nazi-Tyskland og hadde kontakter med eksilregjeringen og Edvard Beneš i London.[trenger referanse] I slutten av september 1941 utnevnte Hitler obergruppenführer Reinhard Heydrich til stedfortredende riksprotektor for Böhmen-Mähren, og strengere lover ble innført. Eliáš ble arrestert, stilt for retten og dømt til døden for høyforræderi og landssvik, men henrettelsen ble utsatt.

Etter mordet på Heydrich i slutten av mai 1942 ble dødsdommen mot Eliáš iverksatt. Han ble arkebusertKobylisy skytefelt.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61455, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16503461w[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01030408, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 14226708, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Collection of Registry Books at Prague City Archives, «Archiv hl. m. Prahy, Matrika zemřelých fary Libeň, sign. LBŇ Z19, s. 108», side(r) 108, type referanse death registry, bind LBŇ Z19[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

  • Kvaček, Robert, 2002. Czech History: Part Two [České dějiny II]. Prague, CZ: SPL-Práce, Úvaly, CZ: Albra.
  • Lustigová, Martina, 2006. 'Alois Eliáš Poisoned Pro-Nazi Journalists' [Alois Eliáš otrávil pronacistické novináře]. Český Rozhlas 7, Radio Praha, 24. februar 2006 [sitert 25. juli 2006]. Tilgjengelig fra http://www.radio.cz/cz/clanek/76230

Eksterne lenker rediger

Embetstitler
Forgjenger :
Rudolf Beran


Statsminister av protektoratet Böhmen-Mähren
1939–1941
Etterfølger :
Jaroslav Krejčí