Allmennpsykologi
Allmennpsykologi er den spesialiteten innen psykologi som omhandler pasientrettet arbeid i primærhelsetjenesten, eller førstelinjen[1]. Allmennpsykologi er anvendelsen av psykologens kunnskap og kompetanse i primærhelsetjenesten i møte med fysiske -, sosiale -, og psykiske helseproblemer som oppstår hos pasienter og familier gjennom livsløpet[2]. En psykolog som praktiserer allmennpsykologi kalles gjerne en allmennpsykolog. Primærhelsetjenesten er den tjenesten innbyggerne først henvender seg til. Dette i motsetning til sekundærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, som krever henvisning fra primærhelsetjenesten. I tillegg til arbeidet i den kommunale helsetjenesten vil allmennpsykologens kompetanse kunne være nyttig i PPT, i barnevernet, familievernet, i NAV og i privat praksis.
Arbeidsmåter rediger
Allmennpsykologiske arbeidsmåter er tilpasset rammene og ressursene i førstelinjen. Det brukes gjerne enklere kartleggingsverktøy og mer generelle diagnosebeskrivelser fremfor spesifikke diagnoser. I kommunen kan helsepersonell bruke et kodeverk som er tilpasset de arbeidsmåtene og vurderingene som er vanlig på kommunalt nivå; kodeverket International Classification of Primary Care (ICPC-2)[3].
Kjennetegn for en allmennpsykologisk praksis er at pasientene ikke trenger henvisning fra lege eller en annen psykolog, og at det ikke skal fattes vedtak om tjenesten. Tjenesten er basert på konsultativ praksis[4]. Denne praksisen kan omfatte helsefremming, forebygging, kartlegging, utredning, behandling, koordinering, habilitering, rehabilitering, direkte og indirekte tjenester. Allmennpsykologisk arbeid skjer etter lov om kommunale helse – og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Direkte pasientarbeid er journalpliktig etter forskrift om pasientjournal.
Mange tilstander og plager behandles i førstelinjen, og kommer aldri videre til andrelinjetjenesten. Spesialistene i førstelinjen møter hovedsakelig vanlige plager og lidelser. Forekomsten av alvorlige tilstander er gjerne mindre enn på sykehusnivå. Samtidig kan behovet for hjelp fra førstelinjen være like stort. Mennesker med store livsutfordringer, alvorlige lidelser og rusproblemer har rett til helsehjelp fra kommunen. Samtidig har kommunen en annen rolle enn spesialisthelsetjenesten. De kommunale tjenestene handler ofte om å mestre og leve et liv med sykdom og lidelser, fremfor diagnostisering og behandling av sykdom[5]. God kunnskap om både det vanlige og det uvanlige, samt kunnskap om risiko er viktig for å kunne bidra til tidlig oppdagelse og hjelp i førstelinje.
Psykologer i kommunene rediger
I Norge er psykologer en lovbestemt kjernekompetanse i kommunen fra år 2020[6]. Stadige flere psykologer arbeider som kommunalt helsepersonell[7]. Alle psykologer i Norge er autorisert helsepersonell og kan åpne en allmennpraksis. Psykologer har selvstendig behandlingsansvar og henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten.
SINTEF har evaluert tilskuddsordningen for ansettelse av psykologer i kommunene[8]. Måten psykologer i kommunen synes å øke kvalitet og kompetanse i tjenestene mest effektivt på, er når de kan drive med tiltak som når ut til mange brukere samtidig, og når de samarbeider med, og jobber via, andre tjenesteutøvere. I kommuner som ikke har mange psykologer ansatt, anbefales det at psykologenes arbeidshverdag i kommunenes helse- og omsorgstjeneste består av en høy andel veiledning og kompetansespredning til øvrig ansatte, gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er særlig psykologenes faglige støtte i kompliserte saker, og veiledning av annet personell som oppfattes som mest nyttig fra andre ansatte og ledere i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Psykologene selv trives med allsidige arbeidsoppgaver og mulighet for å komme tidlig inn i hjelpeprosesser[9]
Spesialitet i samfunn- og allmennpsykologi rediger
Allmennpsykologi som egen spesialitet innen psykologi ble opprettet i Norge i 1989. Dagens spesialister i samfunns- og allmennpsykologi dekker et todelt område, både samfunnspsykologi og allmennpsykologi. Andre spesialister kan også arbeide allmennpsykologisk.
Kravene til å bli spesialist i samfunns- og allmennpsykologi er[10]:
· 96 timer fellesprogram, praksis (1 år) og veiledning (60 timer)
· 1,5 årsverk allmennpsykologiske oppgaver
· 1,5 årsverk samfunnspsykologiske oppgaver
· 96 timer obligatorisk program, veiledning (120 timer)
· 64 timer valgfritt program, praksis (1 år), veiledning (60 timer)
Se også rediger
- «Psykolog i kommunen – hvorfor?» Arkivert 23. juni 2019 hos Wayback Machine., Norsk Psykologforening
- «Psykolog i kommunen», Norsk Psykologforening
Referanser rediger
- ^ Imenes, Anne-Kristin (2018). Allmennpsykologi - psykisk helsehjelp i kommunen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 28. ISBN 978-82-05-51152-1.
- ^ Mc Daniel, S., Grus, C.L., Cubic, B.A., Hunter, C.L., Kearney, L.K., Schuman, C.C. mfl. (2014). ”Competencies for Psychology Practice in Primary Care”. American Psychologist, 69(4), 409-429[ https://www.apa.org/pubs/journals/releases/amp-a0036072.pdf]
- ^ Direktoratet for e-helse (07.10.2019). «ICPC-2. Den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten». Arkivert fra originalen 21. august 2020. Besøkt 08.02.2020.
- ^ Imenes, Anne-Kristin (2018). Allmennpsykologi - psykisk helsehjelp i kommunen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 24–26. ISBN 978-82-05-51152-1.
- ^ Anne-Kristin Imenes (05.02.2011). «Lavterskelpsykolog - ikke lightpsykolog». Tidsskrift for Norsk psykologforening. 48 (2): 150–154.
- ^ «Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.)». Stortinget (norsk). 6. juni 2017. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ «Får mye ut av psykologene». Norsk Psykologforening. Arkivert fra originalen 5. februar 2020. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ Kaspersen, S.L, Lassemo, E., Kroken, A.; Ose, S.O; Ådnanes, M. (01.11.2018). «Rapport 2018:01004 Tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester. En delevaluering i forbindelse med følgeevalureringen av Kompetanseløft 2020» (PDF). SINTEF. Besøkt 08.02.2020.
- ^ Anne-Kristin Imenes (03.10.2017). «Hva trenger kommunepsykologene?». Norsk psykologforening. Arkivert fra originalen 5. februar 2020. Besøkt 08.02.2020. «Klinisk praksis og kompetansebehov blant psykologer i kommunene. Rapport fra Psykologforeningens ad hoc utvalg»
- ^ Norsk psykologforening (22.05.2016). «Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi». Besøkt 08.02.2020.