Wikipedia

Norsk Psykologforening

norsk fagforening

Norsk Psykologforening er en norsk faglig organisasjon og fagforening for personer med autorisasjon som kliniske psykologer i Norge. Foreningen var opprinnelig åpen for alle fagpersoner i psykologi, men i 1972 ble medlemskap begrenset til personer med godkjenning, senere kalt autorisasjon, til å jobbe innen det kliniske feltet. Som resultat jobber de fleste medlemmene innen klinisk psykologi. Foreningen har også noen medlemmer som jobber i andre sektorer som f.eks. forskning og i andre grener av psykologien enn klinisk psykologi, f.eks. organisasjonspsykologi, nevropsykologi og skolepsykologi. Som fagforening har foreningen fokus på å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser, og jobber også mer generelt med psykologifaget.

Norsk Psykologforening
Stiftet1934
LandNorge
MedlemskapAkademikerne
Nettstedpsykologforeningen.no (no)
psykologforeningen.no (en)
Norsk Psykologforenings lokaler i Kirkegata 2 i Oslo.

Foreningen organiserer ca. 90 prosent av de autoriserte psykologene i Norge og har i 2013 vel 7500 medlemmer (inkludert ca. 1000 studentmedlemmer).[1][2] Foreningen er knyttet til hovedorganisasjonen Akademikerne.

Historie

rediger

Foreningen ble grunnlagt av Åse Gruda Skard i 1934. Hun var den første kvinne i Norge som oppnådde magistergrad i psykologi i 1931, det vil si Norges første kvinnelige psykolog. Hun var foreningens formann fra 1945 til 1949.

Foreningen var opprinnelig åpen for personer med magistergrad eller doktorgrad i psykologi (dr.philos.), samt for andre personer som hadde bidratt med verdifullt arbeid innenfor psykologien. Fra 1950-tallet var foreningen også åpen for personer med embedseksamen (cand. psychol.). Lenge var Norsk Psykologforening en forening som favnet hele psykologifaget og med størst vekt på psykologi som universitetsfag. På 1970-tallet skjedde en dreining i retning av å bli en profesjonsforening for helsepersonell, i forbindelse med at tittelen psykolog ble beskyttet i 1972 og reservert for kliniske psykologer med offentlig godkjennelse. I tillegg til autoriserte psykologer og profesjonsstudenter i psykologi er det også en åpning for at personer i akademiske stillinger innen psykologi kan være medlemmer.

Formål

rediger

Foreningen har vedtatt følgende som sitt formål:

  1. Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer.
  2. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap.
  3. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på.
  4. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet.
  5. Å arbeide for forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer.
  6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene ser det ønskelig å samarbeide med.
  7. Å organisere virksomheten slik at NPFs målsetting til enhver tid blir ivaretatt.

Norsk Psykologforening forvalter den offisielle utdanningsordningen for å utdanne psykologspesialister i Norge. I tillegg har foreningen et fagetisk råd som forvalter psykologenes fagetikk. De utgir også Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Foreningen har kontorer for sekretariat og ledelse i Kirkegaten 2 i Oslo, og har for øvrig lokalavdelinger i alle fylker i Norge.

Ledelse

rediger

Psykologforeningens leder ble opprinnelig kalt formann. I 1970-årene ble tittelen erstattet av leder, som ble oppfattet som en mer moderne tittel. I 2004 endret forbundet imidlertid tittelen til president med begrunnelsen at Den norske lægeforening har brukt denne tittelen siden 1800-tallet. Det pågår en debatt om å endre tittelen tilbake til leder.[3]

Sekretariatet ledes av generalsekretær Ole Tunold. Landsmøtet holdes hvert tredje år.

Liste over ledere

rediger

Fagetisk råd

rediger

Fagetisk råd mottar henvendelser om brudd på fagetikken fra klienter o.l., og kan idømme ulike sanksjoner dersom man finner at fagetikken er brutt. Fagetisk råd er ikke en juridisk instans, men det er ankemuligheter internt, både for psykologene og klientene.

Medlemskap i andre organisasjoner

rediger

Psykologforeningen er medlem i følgende nasjonale, nordiske og internasjonale faglige organisasjoner:

Norsk Psykologforening har også observatørstatus i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, opprettet av Universitets- og høgskolerådet.

Utmerkelser og priser

rediger

I 2005 opprettet Norsk Psykologforening en pris i sin stifter Åse Gruda Skards minne: Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap.

Se også

rediger

Alle er frittstående institutter/foreninger hvor psykologer deltar.

Referanser

rediger
  1. ^ SSB-statistikkbanken. Tabell Medlemmer i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner
  2. ^ Strand, Nina (2009). «75 år med økt innflytelse». Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 46 (11): 1064. 
  3. ^ Vil heller bli kalt «leder» enn «president»
  4. ^ «Asker og Bærums budstikke». 24. februar 1965. s. 3. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norsk_Psykologforening&oldid=24615828»