Allan David Bloom (født 14. september 1930 i Indianapolis, død 7. oktober 1992 i Chicago) var en amerikansk filosof og klassisist som særlig er kjent for boken The Closing of The American Mind fra 1987.[8]

Allan Bloom
Født14. sep. 1930[1][2][3]Rediger på Wikidata
Indianapolis[4]
Død7. okt. 1992[1][5][6][2]Rediger på Wikidata (62 år)
Chicago[4]
BeskjeftigelseStatsviter, filosof, journalist, klassisk filolog, lærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversity of Chicago
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet[7]
National Humanities Medal
Charles Frankel Prize (1992)

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Allan Bloom ble født i Indianapolis i 1930 til jødiske foreldre som var sosialarbeidere. De flyttet til Chicago i 1944 hvor Bloom startet studier ved University of Chicago i 1946, 15 år gammel, og fullførte en bachelorgrad i Liberal Arts i 1949. Han avla en PhD-grad i «Social Thoughts» i 1955 etter også å ha studert og undervist to år ved École normale supérieure i Paris.

Akademisk virke, filosofi

rediger

Han underviste deretter ved University of Chicago 1955 - 1960, ved Yale University 1962 - 1963 og ved Cornell University 1967 - 1970. I 1970 ble han professor ved University of Toronto. Han returnerte til University of Chicago i 1979.

I 1964 utga Bloom sammen med Harry V. Jaffa boka Shakespeare's Politics som var en analyse av Shakespeares skuespill med utgangspunkt i politisk filosofi. Boka var tilegnet og influert av Leo Strauss som hadde vært en av Blooms lærere ved University of Chicago.

Han utga sin egen oversettelse av Staten av Platon med egne kommentarer i 1968. Han oversatte også og skrev innledning til Jean-Jacques Rousseaus "Emile" i 1979.

Boka The Closing of the American Mind ble utgitt i 1987. Boka var et skarpt oppgjør med utviklingen innen høyere utdanning i USA, særlig innen humanistiske fag. Boka ble oppfattet som verdikonservativ. Flere av de første avisomtalene var svært positive og boka ble en uventet bestselger som solgte over en million eksemplarer. De senere akademiske omtalene av boka var i stor grad negative.[9]

I 1991 utga han en samling med essay Giants and Dwarfs som var skrevet perioden fra 1960 til 1990.

Blooms siste bok Love and Friendship tok for seg forskjellige beskrivelser av kjærlighet i kjente bøker. Boka ble diktert på hans syke- og dødsleie og utkom posthumt.

Allan Bloom var homofil og døde av aids. Hans liv og død ble senere portrettert av hans venn Saul Bellow i nøkkelromanen Ravelstein.[10]

Utvalgte verker

rediger
  • Bloom, Allan, og Harry V. Jaffa. 1964. Shakespeare's Politics. New York: Basic Books.
  • Bloom, Allan. 1968 (2nd ed 1991). The Republic of Plato. (Oversatt med noter og et fortolkende essay). New York: Basic Books.
  • Bloom, Allan, Charles Butterworth, Christopher Kelly (Redigert og oversatt), og Jean-Jacques Rousseau. 1968. Letter to d’Alembert on the theater in politics and the arts. Ithaca, N.Y.: Cornell University Press; Agora ed.
  • Bloom, Allan, og Jean-Jacques Rousseau. 1979. Emile (oversetter) med innledning. New York: Basic Books.
  • Alexandre Kojève (Raymond Queneau, Allan Bloom, James H. Nichols). Introduction to the reading of Hegel. Cornell, 1980.
  • Bloom, Allan. 1987. The Closing of the American Mind. New York: Simon & Schuster. ISBN 5-551-86868-0.
  • Bloom, Allan, og Steven J. Kautz ed. 1991. Confronting the Constitution: The challenge to Locke, Montesquieu, Jefferson, and the Federalists from Utilitarianism, Historicism, Marxism, Freudism. Washington, DC: American Enterprise Institute for Public Policy Research.
  • Bloom, Allan. 1991. Giants and Dwarfs: Essays, 1960–1990. New York: Touchstone Books.
  • Bloom, Allan. 1993. Love and Friendship. New York: Simon & Schuster.
  • Bloom, Allan. 2000. Shakespeare on Love & Friendship. Chicago: University of Chicago Press.
  • Platon, Seth Benardete, og Allan Bloom. 2001. Plato's Symposium: A translation by Seth Benardete with commentaries by Allan Bloom and Seth Benardete. Chicago: University of Chicago Press.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Allan-Bloom, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2665, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dn569h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118953451, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID allan-bloom[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Keith Botsford: Obituary: Professor Allan Bloom The Independent, 12. oktober 1992
  9. ^ Anthony DePalma: Allan Bloom, Critic of Universities, Is Dead at 62 New York Times, 8. oktober 1992
  10. ^ Jonathan Wilson: Bloom's Day New York Times, 23. april 2000