Algernon Sydney

Algernon Sydney, også skrevet Sidney (født 15. januar 1623 i Baynard's Castle i London i England; henrettet 7. desember 1683Tower Hill i London), var en engelsk politiker.

Algernon Sydney
AlgernonSydneyColour.jpg
Født15. jan. 1623Rediger på Wikidata
Baynard's CastleRediger på Wikidata
Død7. des. 1683[1][2][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Tower Hill[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politiker[5], skribent[6]Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Englands parlament
  • Member of the 1642-48 Parliament
  • Member of the 1648-53 Parliament Rediger på Wikidata
Far Robert Sidney, 2nd Earl of Leicester[7][8]Rediger på Wikidata
Mor Dorothy Sidney, Countess of Leicester[7][8]Rediger på Wikidata
Søsken Dorothy Spencer[7], Philip Sidney, 3rd Earl of Leicester[7], Henry Sydney[7], Lady Lucy Sydney[7]Rediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket EnglandRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Algernon Sidney var sønn til den 3. jarlen av Leicester (1619-1698) og grandnevø av Philip Sidney.

Offiser, politiker, diplomatRediger

Sydney deltok i den engelske borgerkrig på parlamentets side, og kjempet i parlamentshæren som oberstløytnant ved Marston Moor (2. juli 1644) og var 1646-47 generalløytnant over kavaleriet i Irland, der hans eldre bror da var lordløytnant.

I årene 1648-51 var han guvernør på Dover Castle, og ble utsett i 1648 til medlem av den kommisjon som skulle dømme Karl I av England, men unnvek å delta i rettegangen.[trenger referanse] Han var etterhvert blitt kritisk til Oliver Cromwell.[trenger referanse]

I årene 1651-53 var Sidney medlem av statsrådet, trakk seg derpå, av misnøye med Oliver Cromwells politikk, tilbake til privatlivet, men ble i 1659 atter medlem av statsrådet.[trenger referanse]

Han ble samme år sendt for å megle mellom Sverige og Danmark ved Karl X Gustavs andre danske krig. Han var derpå en kort tid 1660 britisk sendemann i Stockholm, og begav seg etter underrettelse om restaurasjonen på utenriksreiser og var i lenge tider i Roma, Brussel og Paris, mens han arbeidet mot Karl IIs regjering. Han fikk i 1677 tillatelse til å vende tilbake til England, knyttet forbindelser til Underhusets opposisjonsparti og prøvde flere ganger forgjeves å vinne et parlamentsmandat.

I 1682 kom han i forbindelse med hertugen av Moumouth og forfekterne av dennes tronfølgerkrav. Ved oppdagelsen av det såkalte Rye House-komplottet ble Sidney, skjønt han helt sikkert ikke var involvert i dette mordkomplott, arrestert (juni 1683) og anklaget for delaktighet i sammensvergelse mot kongens liv.[trenger referanse] Etter en særdeles partisk ledet rettergang,[trenger referanse] der noen av Sidneys private nedtegnelser, som vitnet om hans republikanske tenkemåte, fikk tjene som bevis, ble han den 26. november dømt til døden. Dommeren var beryktet, dommer Jeffreys.[trenger referanse] Sydney ble henrettet ved hengning, trekking og kvartering, en straff som var foreskrevet for de som ble dømt for høyforræderi.

Sidney ble betraktet som martyr for protestantismens sak,[trenger referanse] og etter statsomveltningen i 1688 lot Vilhelm III av England dommen mot ham erklæres som ugyldig. William Blackburne skrev en biografi over Sidney, Algernon Sidney (1885).

Hans skriftlige arbeider er blitt utgitt posthumt i flere runder, som eksempel Discourses Concerning Government hvori han forfekter folkestyre på naturrettens og folkesuverenitetens grunn.[trenger referanse]

Verker (alle posthumt utgitt)Rediger

  • Discourses
  • Discourses on Government
  • Discourses Concerning Government
  • Discourses Concerning Civil Government

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kindred Britain, oppført som Hon. Algernon Sidney, Kindred Britain ID I2899[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, The Peerage person ID p2566.htm#i25656[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sidney, Algernon (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.timelines.ws[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • George W. Meadley: Memoirs of Algernon Sidney. London, Cradock and Joy 1813.
  • Alex. Charles Ewald: The Life and times of the Hon. Algernon Sidney. 1622–1683. 2 Bde., Tinsley Brothers, London 1873.
  • Gertrude M. Ireland Blackburne: Algernon Sidney. A Review. Kegan Paul – Trench, London 1885.
  • James R. Jones: The First Whigs. The Politics of the Exclusion Crisis 1678–1683. Oxford University Press, London [u. a.] 1961.
  • James Conniff: Reason and History in Early Whig Thought. The Case of Algernon Sidney. In: Journal of the History of Ideas. Band 43, 1982, ISSN 0022-5037, S. 397–416.
  • Blair Wordon: The Commonwealth Kidney of Algernon Sidney. In: The Journal of British Studies/The Historical Journal. Band 24, 1985, No. 1, ISSN 0018-246X, S. 1–40.
  • J. G. A. Pocock: England’s Cato. The virtues and fortunes of Algernon Sidney. In: The Historical Journal. Band 37, 1994, No. 4, ISSN 0018-246X, S. 915–935.
  • John Carswell: The porcupine. The life of Algernon Sidney. John Murray, London 1989, ISBN 0-7195-4684-2.
  • Jonathan Scott: Algernon Sidney and the Restoration Crisis. 1677–1683. Cambridge University Press, Cambridge [u. a.] 1991, ISBN 0-521-35291-6.
  • Alan Craig Houston: Algernon Sidney and the Republican Heritage in England and America. Princeton University Press, Princeton NJ 1991, ISBN 0-691-07860-2.
  • Scott A. Nelson: The discourses of Algernon Sidney. Fairleigh Dickinson Univ. Press, Rutherford [u. a.] 1993, ISBN 0-8386-3438-9.
  • George Van Santvoord: Life Of Algernon Sidney. With Sketches Of Some Of His Contemporaries And Extracts From His Correspondence And Political Writings. Gardners Books, Eastbourne 2007, ISBN 978-0-548-15105-1.