Alfa Romeo 8C

Denne artikkelen handler om bilmodellen Alfa Romeo 8C fra 1930-tallet. For den nye sportscoupéen, se Alfa Romeo 8C Competizione.

Alfa Romeo 8C var navnet på en serie bilmodeller fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo på 1930-tallet, brukt på både vanlige gatemodeller og løpsbiler. Navnet 8C refererte opprinnelig til bilens rekkemotor, som hadde åtte sylindre. Motoren var designet av Vittorio Jano, og ble benyttet i Alfa Romeos løpsbiler fra introduksjonen i 1931 og frem til 1939. Senere ble motoren videreutviklet, og ble også brukt i modeller som Bimotore fra 1935, som var utstyrt med to separate motorer, Monoposto 8C 35 Type C fra 1935, og 8C 2900B Mille Miglia Roadster. I 2004 hentet Alfa Romeo frem 8C-navnet på en V8-motorisert konseptbil, som ble satt i produksjon i 2007 under navnet Alfa Romeo 8C Competizione.

Historie

Eugen Bjørnstad (til venstre) og den svenske racerføreren Per Victor Widengren kjørte begge Alfa Romeo 8C

I 1924 designet Vittorio Jano sin første rekkemotor med åtte sylindre og et volum på to liter, brukt i P2. Denne motoren ble benyttet i racing frem til 1930, men 8C-navnet ble ikke brukt. Senere kom P3, denne gangen med navnet P3 8C, som første gang ble brukt i 8C 2300 i 1931, navnet henspiller på bilens 2,3 liter sylindervolum. En nylig regelendring gjorde at racerbiler ikke lenger behøvde å ha plass til en mekaniker, og Alfa Romeo designet dermed sin første énseters løpsbil, Monoposto Tipo B P3 før Grand Prix-sesongen 1932. Denne bilen ble kjørt av Tazio Nuvolari, og vant løpet Targa Florio på Sicilia i både 1931 og 1932, før den tok seieren i Italienske Grand Prix på Monza-banen, og fikk dermed navnet Monza. Eugen Bjørnstad kjøpte en Alfa Romeo 8C 2300 Monza i 1932, året etter vant han Grand Prix, Lviv Grand Prix i Polen. Bjørnstad hadde stor suksess med denne bilen og vant en lang rekke løp på is, grus og også bakkeløp. I tillegg til Grand Prix løpet i Lviv vant han også andre grand Prix løp som Finsk Grand Prix 1934, Hörkenloppet 1936, Svensk Winter Grand Prix 1936, Norsk Grand Prix 1936, Finsk Grand Prix 1936, Flatenloppet 1937 og Fredenloppet 1937.

Eugen Bjørnstad i sin Alfa Romeo 8C 2300 Monza ved II George Vanderbilt Cup Race i USA 1937

Flere varianter, både roadster- og coupé-modeller, var tilgjengelige, vanligvis med karosserier fra flere karosseribyggere, selv om Alfa Romeo også laget karosserier selv.

I 1933 ble rekkemotoren videreutviklet, og sylindervolumet økte til 2,6 liter (8C 2600), men Alfa Romeos økonomiske problemer gjorde at det meste av racingaktiviteten ble organisert av Scuderia Ferrari. Med denne motoren klarte modellen Monoposto 8C Type B (P3) 0-100 km/t på under syv sekunder, og hadde en toppfart på 217 km/t. Før sesongen 1934 ble motorens sylindervolum ytterligere økt til 2,9 liter.

I 1935 ble produksjonsmodellen 8C 2900A introdusert, men kun 11 eksemplarer ble bygget før 8C 2900B ble introdusert to år senere.

Alfa Romeo 8C 2900 Scuderia Ferrari

1935 Bimotore

I 1935 bygget Enzo Ferrari (som ledet Alfa Romeos racingteam) og designeren Luigi Bazzi en løpsbil med to 3,2-liters motorer, en foran og en bak. De to motorene ble koblet via separate drivaksler til en girkasse med to aksler inn samt to vinklede aksler ut, som var koblet videre til hvert sitt bakhjul. Bilmodellen gjorde det ikke særlig bra mot konkurrentene, og både dekkslitasje og bensinforbruk var uforholdsmessig høyt. Den 12. mai 1935 startet bilen i Tripolis Grand Prix, med Nuvolari og Chiron bak rattet, som fullførte til henholdsvis fjerde- og femteplass. Chiron tok en andreplass i et senere løp, men etter dette ble bilen faset ut til fordel for modellen Tipo C.

Litteratur

Fusi, Luigi (1982). Alfa Romeo Tipo A Monoposto. Milano: Emmeti Grafica.
Hill, Phil (Mai 1989). Bryant, red. «Salon: 1937 Alfa Romeo 82 2900B Touring Spider». Road & Track. Newport Beach CA USA: Diamandis Communications. 40 (9): 170–176.
Hull, Peter; Moore, Simon (1973). Vorderman, red. «The Immortal Alfa Romeo "Two-Nine"». Automobile Quarterly. New York, NY USA: Automobile Quarterly. XI (2 – Second Quarter): 178–187. LCCN 62004005.
Lombard, Stefan (28. juli 2006). «Most Expensive Collectible Cars – No. 10: 1937 Alfa Romeo 8C 2900». Forbes.com. Arkivert fra originalen 24. mars 2010. Besøkt 18. februar 2012. Arkivert 24. mars 2010 hos Wayback Machine.
Super Cars, Classics of Their Time. Quintet Publishing. 2004. ISBN 0-7607-6228-7.
Moore, Simon (1986). The Immortal 2.9. Seattle: Parkside Publication. ISBN 978-0-9617266-0-7.
Reyburn, Scott (14. september 2013). «Ferrari-Team Alfa Races to Auction Record $9.37 Million». Bloomberg. Bloomberg. Arkivert fra originalen 17. september 2013. Besøkt 14. november 2013.
Vorderman, red. (1973). «Living Legends: Alfa Romeo 8C 2900 B Mille Miglia Spider». Automobile Quarterly. New York, NY USA: Automobile Quarterly. XI (2 – Second Quarter): 188–195. LCCN 62004005.

Eksterne lenker

Alfa Romeo 8C-35. Information on Alfa Romeo 8C-35 #50013 (post-war);

Autoritetsdata